I helga opplevde gårdbruker Arne Olaussen på Bø gårdsslakteri å miste lam til ørna. Folkestad er ekspert i NOF, og bekrefter at det er en art som står bak.

– I den grad ørna tar lam er det utelukkende kongeørn. Spesielt nordlendinger er vant med havørn og har et avslappet forhold til den, fordi den viser mer enn godt at den ikke er interessert i å jakte på lam, sier Folkestad.

– Begrenset kapasitet

Kongeørn-eksperten i NOF sier imidlertid at det ikke er vanlig at kongeørn dreper lam og flyr av gårde med byttet.

– Fordi de har nokså begrensa kapasitet til å løfte, der er kjørt tester der man har fulgt med vekta på bytte som er lagt ut. Daue dyr er lagt ut også har man sett på hva de stopper å bære med seg, sier Alv Ottar Folkestad.

– Det andre er at kongeørna ikke er tilbøyelig til å bære med seg. Den er effektiv, avliver lam eller annet bytte og fortærer det nesten alltid på stedet. Eneste er at den kan dra det med seg ei kort strekning og bære det med seg, ikke løfte og bære det vekk, sier han.

– Sjeldent

Folkestad er også leder i Norsk Villsaulag og har god kjennskap til villsau. Han sier det er uvanlig, men ikke uhørt at lam tas med til værs.

– Hvis det er vanlig kvit spelsau så er lammene i snitt allerede for tunge til å bære med seg når de er nyfødte. En sjelden gang kan de klare å ta med et bytte i lufta på tre kilo. Som regel tar de ikke med seg noe over to kilo, sier Folkestad.

Han tilføyer at dette er fordi det vil det vil hemme ørna sin bevegelsesfrihet, den er i stand til å få det i lufta men vil bli lite manøvrerbar, noe som er avgjørende for ørna.

– Kongeørna jakter på en helt annen måte, det er sjeldent man står ovenfor kongeørn som har slått bytte og bærer det med seg, sier han.

Havørna har omtrent samme løfteevne.

– For folk langs kysten er det såre enkelt å teste. Ta vekta på en fisk hvor mange kilo den bærer med seg eller ikke. Da ligger hovedgrensen på to kilo. Den kan være i stand til litt mer enn det, men som regel stanser det der, sier han.

Nyfødt eller et kadaver

– Et lam på to kilo da vil man være nede på relativt små nyfødte lam, gammalnorsk sau som det finnes en del av i Nordland, det er en type spelsau. Men erfaringsmessig når man får den typen observasjoner der ørna bærer med seg noe, da er det som regel et lam som er dødt og på-spist, at det er drept av noe annet, sier han.

Ofte vil da innvoller og kjøtt være tatt ut til en viss grad.

– Resten av dyret henger som regel sammen i skjelett og skinn. Det vanlige når ørn bærer med seg et relativt stort bytte, da er det er ganske ut-spist kadaver. Og i en slik sammenheng kan både kongeørn og havørn ta det med seg, sier han.

Folkestad har jobbet mye med havørn opp gjennom årene.

– Flere ganger har jeg funnet rester av lam som jeg finner på reir. Dette er helt klart ut-spiste rester som de bærer med seg inn. I en slik sammenheng vil den type bytte være interessant for havørna, det har vi veldig gode belegg på. Og det viser at en skal være veldig nøktern når en bedømmer en slik situasjon, sier han.

– Ser stort ut i lufta

Han forteller at i forrige uke var det en video fra Magerøya som viste havørn og en reinkalv.

– Der så det tilsynelatende ut som den var på jakt etter en nyfødt reinkalv, men den var interessert i etterbyrden som lå igjen på bakken som den dro med seg. Det ser veldig stort ut i lufta, sier Folkestad.

– I den sammenheng var det også presentert et bilde av ei havørn som bar med seg en reinkalv, og man mente det bevist at den hadde tatt reinkalv. Men dette var et nokså ut-spist kadaver, to av beina og skinnet var igjen. Slike rester ser store ut i lufta men veier veldig lite, sier han.

Kan drepe dyr på 40-50 kilo

– Ett er hva kongeørna er i stand til å drepe, og den er i stand til å drepe et lam, men det er ofte en bakenforliggende grunn. Den er i stad til å avlive dyr på 40-50 kilos størrelse. Åringsrein som er 30-40 kilo og voksne rein der det kan være en grunn til at den får sjansen, kan den lett avlive, sier han.

– Den er i stand til å avlive store dyr, det kan du si. Men å ta det med seg, da er det helt andre grunner til at det tar det med seg. At det skjedde på innmark spiller ikke så stor rolle, hvis kongeørna får en gitt situasjon som gjør at den lett kan gå ned, kan den like gjerne gjøre dette på innmark som i utmark, sier Folkestad.

Han tilføyer at de aller fleste angrep skjer i utmark.

– Når det er et vitne på at ørna bar med seg, vil jeg tippe at det var snakk om et dyr som var ut-spist, og var kommet ned på ei vekt som var lett. Da gjenstår det hva som var dødsårsak, sier han.

Dobbelt så mange havørner

– Havørn har en veldig god bestand langs hele kysten, til og med i Sør-Norge er den på vei til å fylle opp og vi har fått havørn i innlandet opp langs vassdrag og innsjøer. Mens kongeørna kommer andre veien, den er i utgangspunktet bygd for lavland, rundt skoggrensa og oppover, sier han.

I Nord-Norge og på Vestlandet kan utbredelsen av kongeørn gå helt ut til kysten.

– Utbredelsesområdet er tilnærma like stort som for havørna. I Nord-Norge er der hekkende par på samme måte som Vestlandet, der det er hekkende kongeørn helt ute på øyene. I Vesterålen er kongeørn som hekker, den er jamt utbredt, sier Alv Ottar Folkestad.

Han tilføyer at forskjellen er at kongeørna fordeler seg etter landareal og hvert par må ha et relativt stort område.

– Mens havørna fordeler seg etter det som er tilgjengelig av strandsone og i sjøen. For den er det tilgang på rike sjøområder som er det viktigste. Vi snakker om en havørnbestand som er mer enn dobbelt så stor som kongeørnbestanden, sier han.

Eter gjerne åtsel

Havørna lever i all hovedsak av fisk, fra 70 til 90 prosent av dietten består ab dette, mens kongeørna jakter på en annen måte og lever av små og mellomstore byttedyr som rype og opp til harestørrelse.

– Kongeørna har et veldig bredt spekter, og kan ta mus og lemen, særlig når der er museår og finnes rikelig. Vi har sett eksempel på at den har tatt hele trostereir med unger, reir med 5-6 unger i, sier han.

Selv om spiseseddelen er bredspektret, foretrekker den små byttedyr.

– Mer enn 80 prosent av det kongeørna jakter på er dyr på under 1,5 kilo og 90 prosent er under to kilo så veldig lite er større enn det. Og begge ørnearter eter radig åtsel, sier Folkestad.