Tidligere ordfører i Hadsel, Reidar Johnsen, skrev i mandag et innlegg på VOL hvor han roset helsevesenet etter et drøyt halvårs kamp mot kreft i tykktarmen og leveren. I dag er han fri for kreft, men er ikke ute av skogen ennå. Kontrastene og oppturene og nedturene har imidlertid vært mange under sykdomsforløpet.
Jeg treffer den tidligere ordføreren for Senterpartiet i Hadsel i huset på Innbjørg like utenfor Melbu. Han ser sterk ut og håret har begynt å komme tilbake etter fem måneder med cellegift. Han leder meg inn i stua i det trivelige huset, og viser en fantastisk utsikt mot Hadselfjorden. Kake byr han også på, samt litt kaffe, før vi setter oss ned og snakker om bakgrunnen for innlegget som mandag sto på VOL.
– Ikke seriøst nok
Johnsen forteller at han i september i fjor gikk til lege etter å hatt blod i avføringen over flere måneder.
– Jeg tok det ikke seriøst nok i begynnelsen, og drøyde for lenge før jeg dro til legen. Legen sendte meg så til koloskopi, forteller Johnsen.
Prøvene viste kreft i tykktarmen og det ble booket inn en operasjon ved kreftavdelingen i Bodø i november i fjor. Under operasjonen viste det seg at kreften hadde spredd seg til levra. Dermed ble det avtalt at Johnsen skulle begynne på en aggressiv cellegiftkur 16. januar i år.
70-åringen har samboer, to barn og tre barnebarn. Beskjeden gikk hardt inn på dem alle.
– Det er klart at når noen i familien blir alvorlig syk, er det noe som påvirker familien sterkt. Vi var ikke skrekklammet, men hadde en åpen kommunikasjon om det. Men en slik sykdom påvirker alle sammen. Det er helt naturlig.
Sjokket
Johnsen forteller med stødig stemme om forløpet fra sykdommen ble påvist i fjor høst. I dag er leveren hans fri for kreftsvulster. Men for seks måneder siden så han ikke for seg et lykkelig utfall av sykdomsforløpet.
– Jeg fikk en telefon fra kreftlegen min tredje juledag i fjor. Vi hadde en fin samtale, men så kom hun med ordet palliativ behandling. Dette var et ord jeg ikke kjente til. Så jeg måtte google det. Da kom jeg frem til at det dreier seg om lindrende og livsforlengende behandling på 21-26 måneder. Jeg følte da på mange måter at jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke kom til å overleve dette, sier Johnsen. Nå er den sedvanlige sterke og klare stemmen gråtkvalt. Dette er sterke minner. Sår som ikke er leget ennå.
Negative tanker
De neste månedene med behandling var preget av dette. Behandlingen var tøff og satte sitt preg på ham, både fysisk og psykisk.
Men etter den negative beskjeden før cellegiftbehandlingen, endret det seg til noe særs positivt bare noen måneder senere.
– De negative tankene var sentrale under behandlingen. Jeg ble også svakere av cellegiften, ikke bare fysisk, men også emosjonelt. Så det var en enormt tøff belastning mens kuren pågikk, sier Johnsen.
Så, 13. mars i år, etter tre måneder med beintøff cellegiftkur kom oppturen.
– Da var jeg og samboeren på kontroll i Bodø. Tester viste kun spor av kreftceller på levra. Oppturen var enorm. Jeg gikk fra å på mange måter innstille meg for å dø, til å se at dette her skulle gå bra.
Kuren fortsatte til 8. mai. Tester 22. mai viste at alle spor etter kreftceller var borte.
– Kreftlegen min har sagt at dette er noe som ikke er vanlig i sykdomsforløpet med et slikt utgangspunkt. At det har gått den veien, er jeg veldig takknemlig for.
Realistisk
Med kreft så må likevel realismen være stor. Slik er det også for Reidar Johnsen.
– Kreftlegen min har sett at vi må være klar over at det er stor sannsynlighet for av det vil komme en oppblussing av kreften i løpet av det neste året. Den ærligheten setter jeg enormt pris på. De maler ikke fremtidsutsiktene rosenrød. De er ærlige og realistiske, sier Johnsen.
Om tre måneder skal han inn til ny kontroll. Om den viser en oppblussing, har legene planene klare. Da har de lagt klart et løp med levertrasplantasjon.
– Jeg er veldig klar over at det er en stor mulighet for oppblussing, og er glad for at legene er klare og realistiske.
Legger bort kreften
Frem til da er imidlertid Johnsen klar på at han legger alle tanker om et mulig tilbakefall bort.
– Vi i familien har bestemt oss for at vi legger samtaler og tanker om kreften bort frem til neste kontroll. Det er en slags overlevelsesfunksjon. Det vil ikke gagne meg selv eller noen å gå i konstant sykdomsmodus. Det å tenke positivt og ha fokus de riktige tingene er en viktig del av det å bli frisk, sier han.
I dag er han i stadig bedring. Håret er på tur tilbake og det samme er resten av fysikken.
– Jeg oppleve en del muskelsvinn i løpet av behandlingen, men det er nå på tur tilbake. Den fysiske formen er også i bedring. Jeg klarer å gjøre mer og mer her hjemme og på gården sammen sønnen min.
Takknemlig
Gjennom det drøye halvåret med operasjon, behandling og oppfølging, har Johnsen følt at han har blitt møtt på en enormt flott måte av helsevesenet. Det førte til at han altså skrev det omtalte innlegget over en periode i våres. Mandag sto det på trykk på VOL.
– Jeg kan ikke gi noen nøyaktig grunn til hvorfor jeg bestemte meg for å skrive det. Jeg gjorde et bevisst valg om å holde meg borte fra avisspaltene etter at jeg gikk av som ordfører i 2007. Denne gangen var det imidlertid et særs personlig innlegg som jeg følte måtte skrives. Som regel er det kun det negative som kommer frem om det offentlige og helsevesenet. Derfor hadde jeg et behov for at alle de som står på hver dag for andre fikk høre også positive erfaringer.
Tilbakemeldingene etter innlegget, har vært enorme.
– Det gledelige har for min del vært at nettrollene har holdt seg vekke. Jeg har sett av kommentarene på Facebook at det kun har vært positivt. Andre har delt sine lignende historier. Også mennesker som har tatt direkte kontakt med meg. Så i ettertid er jeg veldig glad for at jeg skrev innlegget, sier Johnsen før han avslutter:
– De som har gjort den innsatsen, fortjener den rosen de får, sier Johnsen, som har tro på at han blir helt frisk.