Ifølge en avgjørelse på en helseplage hos fylkeslegen i Nordland, Jan-Petter Lea, er det ingen som kan lastet for det som skjedde på Stokmarknes legekontor.

Den aktuelle hendelsen skriver seg fra en klage som Berit Chruickshank fra Stokmarknes sendte til Fylkesmannen i Nordland, på vegne av sin sønn, Daniel Erstad – som bor på Ekren ved Melbu. Det handler om manglende oppfølging av et MR-funn i januar 2016.

På bakgrunn av klagen opprettet Fylkeslegen først tilsynssak mot Daniel Erstads fastlege ved Stokmarknes legekontor knyttet til det påklagede forholdet, samme dag som klagen ble mottatt i Bodø. Noen dager senere ble det opprettet tilsynssak også mot en fastlegevikar som var pasientens behandler på tidspunktet for det påklagede forholdet.

Sendt elektronisk

Som pasient var Daniel Erstad til konsultasjon hos fastlegevikaren på grunn av smerter i rygg og hofte. Fastlegevikaren henviste ham til MR-undersøkelse, som senere dokumenterte flere medisinske funn og som anbefalte klinisk vurdering av disse. Av den medisinske journalen går det fram at det mange år tidligere, i 2008, ble reist mistanke om sykdom hos Etstad. Det ble også bedt om ny henvisning for den videre behandlingen.

Svaret fra MR-undersøkelsen ble sendt elektronisk til legekontoret om morgenen dagen etter. Fastlegen har da signert for svaret i det elektroniske systemet, men har overfor Fylkeslegen samtidig forklart at han ikke har sett dokumentet fra undersøkelsen.

Tastet feil

– Den eneste mulige forklaringen han (legen journ.anm.) kan tenke seg, er at han ved en feil har trykket S (for «å signere valgte melding»), da han skulle hente opp pasientjournalen i System X, skriver fylkesmannen i sin avgjørelse på klagen.

Når meldingen, i dette tilfellet MR-svaret, er signert, lagres den i journalen. Hvis man da ikke har merket seg pasientens navn eller notert fødselsdato, vet man ikke hvilken pasient man har godkjent svaret på, og kan derfor vanskelig gjenfinne det uleste prøvesvaret. Pasienten ble ikke innkalt til klinisk undersøkelse eller henvist til MR-undersøkelse, heter det fra fylkeslegen.

Flere feil

Når Daniel Erstad ikke får noe svar fra legekontoret på Stokmarknes, kontakter han dem noen uker senere, for å etterspørre resultatet av MR-undersøkelsen. Henvendelsen ble journalført av en helsesekretær ved Stokmarknes legekontor.

– Henvendelsen ble ikke innført som «memo» i noen leges timebok, og pasienten ble ikke informert om funn ved MR-undersøkelsen, skriver fylkeslegen.

Forsinket diagnose

Dette var i begynnelsen av februar 2016. I løpet av den kommende sommeren utviklet han symptomer som nummenhet og problemer med synet. Først i september får han en diagnose.

– Pasienten var ikke til konsultasjon hos sin fastlege i perioden mellom MR-undersøkelsen og diagnosetidspunktet. Klager mener at pasientens fastlege har et ansvar for å følge med også når pasienten er til konsultasjon hos annen lege, eller er henvist spesialisthelsetjeneste av annen lege med videre.

Sjekket rutinene

Fylkeslegen i Nordland har gått gjennom rutinene ved legekontoret på Stokmarknes. Det er legen som har rekvirert prøvesvar og radiologiske beskrivelser som mottar disse i sin innboks og er ansvarlig for oppfølgingen. Ved fravær overføres svarene til en av de andre legene ved kontoret. Når legen signerer at han/hun har sett svaret, importeres det i pasientens elektroniske journal.

Tilskriver alle

– Det gis i utgangspunktet kun tilbakemelding til pasienten ved unormale funn, men praksis er noe ulik, skriver fylkeslegen, som poengterer at Erstads fastlege tilskriver alle pasienter om resultatet av radiologiske undersøkelser.

– Når pasienter tar kontakt med legekontoret ved helsesekretær og ønsker svar på undersøkelser som er foretatt, skal dette journalføres og pasienten skal settes opp som en «memo» i timeboken til den aktuelle legen. Da er legen varslet og vil gå inn i pasientens journal for å sjekke notatet for å finne ut hva påminnelsen omhandler.

For å kunne konkludere med uforsvarlighet må det være avvik mellom hvordan virksomheten eller helsepersonellet burde ha opptrådt og den faktiske handlemåten.

Får ikke helsehjelp

– Det innebærer blant annet at det ikke vil foreligge brudd på bestemmelser om forsvarlighet ved forhold som helsepersonellet eller virksomheten ikke har herredømme over eller kan lastes for, skriver fylkeslegen, og slår fast at svikt i ytelsen av helsehjelp kan medføre at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp, selv om ingen kan lastes for svikten.

Fastlegen har ingen plikt

I Fylkesmannens vurdering har han sett på om leger eller helsesekretærer ved Stokmarknes legekontor har handlet faglig uforsvarlig, sett i lys av om det er etablert uforsvarlige rutiner ved kontoret. Manglende oppfølging av prøvesvar og radiologiske undersøkelser innebærer en alvorlig sikkerhetsrisiko for pasienten, heter det. Fylkesmannen slår samtidig fast at det er den legen som rekvirerer en undersøkelse som er ansvarlig for eventuell oppfølging.

– Fastlegen har ikke et ansvar for å holde seg kontinuerlig oppdatert på alle sine listepasienter når disse ikke er til konsultasjon hos ham eller henne.

Det betyr i praksis at du som pasient ikke kan regne med at fastlegen din har full oversikt over din helsesituasjon når du har vært innom en annen lege. Det kan være verdt å merke seg.

Svakhet i System X

Fylkesmannen har også vurdert hva slags betydning System X, et av de mest brukte elektroniske pasientjournalsystemene i Norge, kan ha hatt i saken til Daniel Erstad.

– Både i dette og i de andre tilgjengelige systemene består muligheten, og risikoen, for å signere/godkjenne unormale prøvesvar uten at pasientens journal er åpnet, og dermed «miste» svaret. Dette er en systemsvakhet og kan ikke legges Stokmarknes legekontor til last, slår fylkeslege Jan-Petter Lea fast.

I en ellers hektisk hverdag har han en viss forståelse for at en helsesekretær i en ellers travel hverdag eller holder på med flere ting samtidig, for kan glemme å skrive de riktige beskjedene til legene.

Feiltastin hendig uhell

– Den sannsynlige feiltastingen til vikarlegen var et hendig uhell og kan ikke defineres som faglig uforsvarlig. At helsesekretæren glemte å føre pasientens telefonhenvendelse opp som «memo» i en av legenes timebok, var også en glipp og kan ikke kalles faglig uforsvarlig. Til sammen førte dette imidlertid til at pasienten ble diagnostisert åtte måneder senere enn han skulle vært, hvilket betyr at han ikke fikk nødvendig helsehjelp, konkluderer fylkeslege Jan-Petter Lea i Daniel Erstads sak.

Ingen kontakt med leverandør

Fylkeslege Jan-Petter Lea hos Fylkesmannen i Nordland sier i en kommentar til Vesterålen Online at han ikke har vært i kontakt med leverandøren av System X.

– Det inntrufne er ikke rapportert til andre instanser.  Som det fremgår av vår avgjørelse, er det i alle elektroniske pasientjournalsystemer mulig å signere/godkjenne prøvesvar uten å ha sett på dem. Dette er kjent av utviklere og brukere av systemene, sier fylkeslege Jan-Petter Lea i helse- og omsorgsavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland i en kommentar til Vesterålen Online.