Selv om han er odelsgutt, har faren Ole alltid sagt at han ikke skulle overta.
– Pappa var bestemt på at fjøset skulle rives når han ble pensjonist. Han unte ingen å bli bonde med dårlig lønn og mye arbeid uten ferie. Du kan godt si at jeg kranglet meg til å overta etter ham. Jeg synes gårdsdrift med dyrehold er veldig variert, sier Nils-Andre. Han har prøvd et «A4-liv» som landbruksmekaniker.
– Jeg syntes ikke det var noe.
I perioder var jeg rastløs innenfor verkstedets fire vegger fra 8–16. Det var greit å ha noe litt variert. Siden faren min skulle avvikle, gjorde han ingen vedlikehold på gården. Dermed er resultatet deretter. Kufjøset var bygd i 1968, og tilfredsstiller ingen krav, sier han.
Ingen tvil om nybygg
Derfor er det ingen tvil om at han måtte satse på nybygg. Planen er å ha kviger og ungdyr i gammelfjøset, mens nybygget er for melkekyrne.
– For å finansiere syv millioners-prosjektet trenger jeg større melkekvote. Jeg har 180 tonn i dag, og jeg trenger 60 tonn til. Men etterspørselen er stå stor at man betaler 12 kroner literen. Det betyr 1.2 millioner kroner for 100 tonn melk. Det er for mye for meg akkurat nå, forklarer Nils-Andre. Denne investeringer kommer på toppen av de syv millionene fjøset koster.
Trinn for trinn
– Det er derfor jeg gjør betongarbeidet til to millioner kroner ferdig først. Jeg startet i januar. Årsaken til at jeg hoppet var at jeg uansett måtte ha ny møkkerkum på gården. Det var ingen rasjonalitet i å investere i en kum nå for å bruke den et par år før jeg startet byggingen. Derfor tar jeg i bruk møkkakjelleren i nyfjøset allerede til høsten, forklarer han. Alt gjøres ferdig nå. Liggebåsene til lausdriftsfjøset støpes ferdig. Planen er å bygge tak og vegger, samt innrede til neste år. Det vil komme på tre og en halv million kroner til.
– Deretter må jeg vurdere om jeg vil investere i melkerobot eller spare ved å melke manuelt fra melkegrav de første årene. Sistnevnte investeringer er på 50.000 kroner og oppover. Til sammenligning har roboten 70.000 i året i driftsutgifter, i tillegg til innkjøpet på 1.5 millioner, sier Jørgensen. Usikkerhetsmomentet er om han får finansiert melkekvote for å få økt inntektsgrunnlaget.
– I ytterste konsekvens blir grunnmuren stående noen år til jeg får midler til å bygge, forklarer Nils-Andre. Gammelfjøset er tungdrevet.
– Jo mer man øker produksjonen, jo verre blir det, sier han. Mye av grunnarbeidet har han gjort selv, mens Sortland entreprenør står for bygginga. Nils-Andre har ordnet det slik at han melker om morgenen selv, mens avløseren kommer senere og melker om kvelden.
– Det er en fin ordning, da jeg slipper å stresse hjem fra det jeg måtte holde på med av annet arbeid. Jeg er blant annet brøytesjåfør. Noe som gir en grei biinntekt, forklarer han. Det er nettopp denne variasjonen ved bondeyrket som appellerer.
– Jeg liker friheten ved å styre min egen arbeidsdag. Enten man gjør noe i fjøset, drar ut på jordet eller utfører litt snekkerarbeid, sier han. Det er variasjon han er ute etter, og det som gjør at han føler seg fri, selv om kuene krever sitt daglige stell. Eldstesønn Ole Andreas (8) er glad for at kuene får ny fjøs, så de slipper å stå i bånd. Men han kan ikke love faren at han skal overta. Han er mer fristet til å bli vitenskapsmann på den kommende satellittbasen til Andøy Space Port.