De to båtene fanger hoppekrepsen raudåte for Calanus, som har sitt kontor på Sortland. Den lille hoppekrepsen, som bare er 2-5 millimeter lang, gir utmerket marin olje, som selges til forbrukere over hele verden.
Calanus AS er innvilget Novel Food-godkjenning i EU
Godt fiske
– Vi tråler helt øverst i vannmassene. Fisket er veldig godt, mye bedre enn i fjor og vi har fangster på 1.000 kilo per tauetime, beretter Knut Haugen om bord «Arnøytind».
Fisket pågår døgnet rundt. Og de to båtene får 13-15 tonn i døgnet hvis de har maksimal uttelling. På det meste har «Arnøytind» klart å ta ut 4.000 kilo raudåte på en tauetime.
Hoppekrepsen leveres til Calanus`s fabrikk i Tromsø.
– Vi skal fiske raudåte ut juli, mens «Asbjørn Selsbane» skal fiske ut juni. Vi følger oppblomstringen nordover, og jeg regner med at vi ender opp i Barentshavet til slutt, sier Haugen.
Omstridt
I fiskerikretser er raudåtefisket omstridt. VOL fikk tips om saken tidligere i dag. Tipser skriver:
– Det ligger to havgående snurpere og tråler raudåte, maten tell den minste fisken, heilt oppi fjæresteinene her uti Bø. Det kan da umulig være lovlig. Plassen er jo et oppvekstområde for sei og torsk, og akkurat nå er det millioner av torskeegg og yngel etter gytinga, skriver VOLs tipser.
Men fisket er lovlig. Det er Norges Fiskarlag ikke helt glade for. Da landsstyret samlet seg tidlig i mai sa Fiskarlaget seg skeptisk til fisket. I fjor ga nemlig Fiskeridepartementet Calanus en forlenget forsøkstillatelse for perioden 2018-2022 innenfor et kvantum på 5.000 tonn per år. Norges Fiskarlag ba allerede i 2011 om at tillatelsen ble trukket tilbake, og ses i sammenheng med forvaltningsplanen for raudåte.
Den var ute på høring i fjor. Det ble foreslått at det kunne fastsettes en totalkvote på hele 165.000 tonn, men det ble etablert klare begrensninger i fisket. Kvotene kunne fastsettes i Norsk Økonomisk Sone (NØS), men bare utenfor grunnlinja og vest for 24 grader øst. I tillegg ble det fastsatt et fiskeområde rundt Jan Mayen, men bare utenfor 12 nautiske mil.
Da forslaget til forvaltningsplan ble skrevet i fjor, ble det anslått at raudåtebestanden er på hele 33 millioner tonn, som er 6.600 ganger høyere enn årets kvote og 200 ganger større enn den foreslåtte maksimalkvoten på 165.000 tonn.
– Uforståelig at det ikke legges opp til et mer forsiktig fiske
Fiskarlaget er imidlertid minst like skeptisk som VOLs tipser.
– Etter det Fiskarlaget kjenner til er det fortsatt ikke fastsatt en forvaltningsplan for raudåte på bakgrunn av høringen som ble gjennomført i 2017, og Fiskarlaget vil derfor etterlyse når det kan forventes at forvaltningsplanen iverksettes. Norges Fiskarlag vil på nytt uttrykke bekymring knyttet til bifangst av egg, larver, yngel og fisk knyttet til tråling etter raudåte, og da særlig i kystnære farvann. Dette var bl.a. grunnen til at Fiskarlaget har gått imot at det åpnes for raudåtefangst innenfor 1000 meters dybdekoten, vedtok Fiskarlaget i mai.
Fabrikk til Sortland?
Calanus As leverte i perioden 2014-2016 et samlet resultat før skatt på over 25 millioner kroner. Selskapet har i lengre tid vurdert å etablere en ny fabrikk enten i Tromsø eller på Sortland basert på raudåte.
Jobber fortsatt med finansiering
Stormakt i sør
Norske interesser, anført av Kjell-Inge Røkke, er imidlertid en stormakt på fiske av små arter, som er viktige for økosystemene. I Sørishavet er det fastsatt en krillkvote på 2,6 millioner tonn, og norske myndigheter har utdelt seks fangstlisenser. Krill er betydelig større enn raudåte. De største krillartene kan bli opptil seks centimeter lange og veie to gram.