Klagene mot viltforvaltningen i Sortland har kommet fra flere hold det siste halvåret og ved flere tilfeller de senere åra.

Tor Kåre Nilsen er en av jegerne Sortland har brukt i forbindelse med viltettersøk, da i området Roksøy.

Han reagerer slik på påstanden om at han, og de andre jegerne kommunen har brukt siden Jostein Holmeng fikk ansvar for viltforvaltningen i 2007, har jobbet svart for kommunen:

– Påstanden om svart arbeid er vel på lik linje med for eksempel felles dugnad om rydding på kommunale kirkegårder, rydding i strandsonen for kommunene. Vi alle har vel et felles ansvar, det være seg rydding, stelling og i dette tilfellet å hjelpe skadde dyr, sier han og fortsetter:

– Jeg for min del har ettersøk av skadd vilt mer som en hobby enn som inntekt og dette etter min mening faller seg naturlig å hjelpe til med siden jeg har 23 års fartstid som elgjeger og i tillegg bor i et område som er hardt belastet med påkjørsler vinterstid.

Han poengterer også at han selv tilbydde sine tjenester på området til Sortland kommune på egen initiativ. Nilsen har ikke godkjente hunder, har ikke vært kontraktsfestet hos kommunen og dermed ikke mottatt lønn eller vært forsikret og samstundes ikke fått feriepenger for jobben han har utført for kommunen siden 2007.

– Ikke salgbart

På spørsmål om han selv har mottatt kjøtt som betaling og hva hans videreforedling og eventuell skatteregistrering av dette har vært, svarer han:

– Jeg har vært på cirka 10-12 ettersøk av påkjørt vilt hvorav sju til åtte av disse ble friskmeldte, to av disse var så hardt skadd at di ble kassert og resten var store deler av kjøttet så ødelagt at det var ikke mye igjen som var menneskemat, sier han og fortsetter:

– Det kjøttet som kunne betegnes som menneskemat har jeg beholdt selv til meg og familien, så for min del er ikke noe kjøtt fra ettersøk blitt omsatt for videresalg. Det er vel kanskje det som er fordel med å la elgjegere ta seg av slikt oppdrag på vinterstid, vi har nemlig forsynt markedet med kjøtt under elgjakta på høsten, påpeker han før han avslutter:

– Jeg har ikke solgt noe kjøtt. Jeg anser skadet storvilt for å ikke være salgsvare.

– Greit med avtale

Kommunen gir nå signaler til VOL at de beklager måten viltforvaltningen har vært utført på og at de lover bot og bedring. De er i samtaler med jegere som har kursede hunder og kursene som kreves. Nilsen er klar på at han synes det er bra kommunen tar grep:

– Det er jo greit at kommunen har en avtale i bunn, så har alle parter dette på stell. Men det er vel opp til kommunen og avtalepart hva en slik avtale må inneholde, det viktigste er vel at begge parter er enige og at ingen er økonomisk skadelidende.

– Har fungert bra

Nilsen mener kommunens praksis har fungert godt.

– Jeg for min del syns ettersøket som har vært praktisert i Sortland kommune har fungert på en fantastisk måte og har gagnet både kommunen og øvrig samfunn økonomisk fordelaktig. Det er også utført av rutinerte elgjegere på sine respektive områder, noe som resulterer i mindre lidelser for dyrene som er blitt skadet med tanke på at man kjenner terreng og trekkruter godt. Det igjen resulterer i kort responstid og dermed  mindre lidelser for storviltet.

Kan spise og selge kjøttet

Karl Erik Birkeland i Mattilsynet skriver følgende om reglene for håndtering av viltkjøtt etter påkjørsler:

– Jegerne som har felt dyret kan selv spise kjøttet uten at Mattilsynet legger seg borti det. Elgkjøtt som omsettes (selges, gis bort, byttes bort etc.) skal kontrolleres, med unntak av hele og grovparterte dyr som selges direkte fra jegeren til privatpersoner.  Dette er fritatt for kontroll, men jegeren har fremdeles et ansvar for at kjøttet er trygt å spise, skriver Birkeland og fortsetter:

– Dersom kjøttet er finpartert i mindre enn åtte deler, eller dersom det skal selges til detaljister (for eksempel, butikker, restauranter, institusjoner) skal det først kontrolleres enten av Mattilsynet eller av en jeger med spesielt kurs (kalles ofte for «feltkontrollør» eller «kompetent jeger»).  Slike jegere kan bare godkjenne dyr som fremstår som friske, dersom dyret har sykdom eller skade skal Mattilsynet kontaktes.

Birkeland forklarer videre at trafikkskadde dyr må vurderes av veterinær fra Mattilsynet slik at kjøttet kan godkjennes, eller kasseres, dersom det skal omsettes til mat. Jegeren og egen privathusholdning kan selv spise ukontrollert kjøtt fra et trafikkdrept dyr, men ikke selge det eller gi det bort til andre.