Det er Jødisk museum i Trondheim som med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Stiftelsen Fritt ord skriver historier om jødiske fotspor i nord. To av sporene er altså fra Vesterålen.
I følge museet har det helt siden midten av 1800-tallet vært satt jødiske fotspor i Norge. Museet viser alt fra hverdagslige hendelser til mer alvorlige historiske begivenheter, ifølge nettsiden jodiskefotspor.no, som har samlet jødiske fotspor nord for Dovre.
Andenes
Zemack Resnick kom til Norge i 1916 og slo seg etter hvert ned på Andenes. Her livnærte han seg gjennom salg av kjøttvarer og skrapjern. Han ble født den 17. desember 1893 i datidens Litauen.
– Zemack søkte om norsk statsborgerskap hele tre ganger, men fikk avslag hver gang. Han hadde ikke egen familie, og flyttet etter hvert til Tromsø. Her bodde han på et pensjonat i Skolegata 9, og fortsatte handelen fra samme adresse. Da andre verdenskrig brøt ut bodde han her.
Auschwitz
Den 4. juni 1941 ble han arrester av nazistene. Han var en av de første jødene fra Tromsø som høyst sannsynlig ble internert på Sydspissen fangeleir. Året etter, i november, ble han deportert med skipet Monte Rosa, og sendt til Auschwitz. Han ble drept i leiren den 14. januar 1943.
Stokmarknes
Moses Moritz Levin satte jødiske spor etter seg på Stokmarknes i Hadsel kommune. Han ble født i Polen den 15. desember 1884 og kom til Norge rundt århundreskiftet. I 1905 startet han en handelsforretning på Stokmarknes i Hadsel, skriver museet.
– Mens han drev butikken, bodde han ved Oscarsborg i Narvik. Han hadde kommet til Norge sammen med sin lillebror, Hirsch, og han overtok også Hirschs butikk i Narvik i 1906. Broren Hirsch døde i 1907, og ble begravet i Trondheim.
Ny måte å lære på
I følge museet representerer nettstedet en ny måte som gir nytt blikk på norsk-jødisk liv i Norge. Gjennom å orientere seg på norgeskartet kan man lete både i geografien og på en tidslinje. En kunnskapsbase viser spor etter jødisk liv fra Ålesund til Hammerfest.
– Mange av fotsporene har ikke tidligere sett dagens lys og vi håper de kan invitere til en ny måte å lære på. Om man er i en undervisningssituasjon, samfunnsinteressert eller bare litt nysgjerrig, kan man fordype seg i små og store historier om stedet man befinner seg på eller man kanskje se ting i et nytt og annerledes perspektiv, skriver jødisk museum på nettsiden.
Fortsatt ikke ferdig
Nettstedet er ikke ferdig, ettersom man fortsetter å lete etter fotspor. Målet med samlingen er å gi kunnskap om jødisk religion, tradisjon, kultur og historie i det Nordenfjeldske området. Sporene strekker seg fra slutten av 1880-tallet, da de første familiene innvandret til Norge, og fram til i dag.