Åttende generasjon melkeprodusent på Å har for øvrig ingen hast med å overta etter syvende generasjon.

– Jeg kunne ikke tenke meg å pensjonere meg før jeg når 67 år. Jeg synes Erlend skal få være ung og fri fra det hele og fulle ansvaret noen år til, sier pappa Knut Johnny. Erlend er enig.

– Faren min må bare holde på så lenge han makter. Produksjonen er stor nok til at vi kan leve av det begge to, sier Erlend. Foreløpig pendler han fra Andenes der han er etablert med samboer. Paret er innstilt på å flytte til Å når tiden er inne for å overta.

odelsgutt: Erlend Mikkelborg Enoksen med favorittkua av 55 stykker i Å-fjøset. – Jeg har aldri vært i tvil om at jeg ville føre slektsgården videre som åttende generasjon. Dette er et interessant og flott bruk med mange muligheter, sier han.

– Ingen tvil

Erlend er eldst og odelsgutt.

– Dette er et interessant og flott bruk med mange muligheter for utvikling, sier Erlend. Faren bygde om til robotfjøs i 2011. Da gikk Erlend i 10. klasse ved Risøyhamn skole, og det var ingen tvil i ungguttens sjel om at han ville satse på bondeyrket. Det ble tre årig landbruksskole på Kleiva.

– Jeg tenkte selvsagt en del fram og tilbake om det var dette jeg ønsket, men jeg er mest glad i praktisk arbeid. Med dette bruket er det mye allsidighet. Jeg får hele pakka. Et bra bruk å satse framtida på, sier Erlend. Knut Johnny sier at første generasjon kjøpte gården av kongen i 1794.

– Det var visst en av de første i Vesterålen som ble solgt. Selv vet vi ikke så mye om det, utenom at det bygdebokforfatter Johan Borgos har fortalt, sier Knut Johnny. Om videre fremtidsutvikling på det veldrevne bruket med robotfjøs med 55 melkekyr ser Erlend for seg redskapshus som neste satsing. Foreløpig er maskinparken oppstilt på østsiden ned mot Andfjorden, og traktorene med tilbehør fremkommer som et vakkert skue der de står oppstilt ut mot havet.

– Det hadde absolutt vært en del å vinne på å lagre redskapen inne. Det kan godt hende bygget blir reist før Erlend overtar også, sier Knut Johnny. Han legger til at det på ingen måte er tilfeldig hvor maskinene står.

– Faren min Jan, var veldig nøye at alt skulle plasseres på samme sted og i nøyaktig samme forfatning som vi fant det. Det var ingen problem for ham å oppdage at vi hadde brukt bilen, mens han var borte. Han husket nøyaktig hvordan han forlot hjulstillinga, flirer Knut Johnny. Selv om kyrne ikke trenger å melkes. er det mer enn nok å henge fingrene i på gården likevel. Erlend begynner klokken 0800 hver dag, og jobber i alle fall åtte timer, ofte blir det mer. Yrket er ingen ni til fire-jobb akkurat.

– Melkeroboten går ikke av seg selv hele tiden. Man må hele tiden følge med via overvåkingssystemet på telefonen. Ellers er det mye vedlikehold generelt på gården. Selv om kuene ikke trenger å melkes, så har vi cirka 55 kalvinger i løpet av året som må følges opp. Vi må også se etter brunst, og må følge opp insemineringa, slik at kuene blir klare for nye kalvinger året etter, sier han. Akkurat nå er han opptatt med møkkerkjøring.

Deilig å styre dagen selv

– Det er deilig å styre dagen selv, smiler han. Knut Johnny legger til at det er godt å se resultater av det man har styrt med gjennom livet. Han er trygg på at sønnen kommer til å videreføre driften i Enoksenfamiliens ånd.

– Det viktigste er at han holder orden på gården. Det har han fått inn med morsmelka. Akkurat som jeg i sin tid fikk fra mine foreldre, avslutter han. Side om side går far og sønn bortover til redskapen for å starte maskinene og begynne på jordet. Ingen tvil om at slekt skal følge slekters gang på Å.