– En sak mellom reineier og grunneiere i området

Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Fagansvarlig for reindrift hos Fylkesmannen i Troms, Øystein Ballari, sier slike konflikter som den som har oppstått i Godfjorden, ikke er uvanlig. Det er noe som i utgangspunktet skal løses mellom reineier og grunneierne.

– Beiting på innmark er i så fall en privatrettslig sak mellom grunneier og reineier. Det første vi vil spørre om hvis grunneiere tar kontakt, er om de har vært i kontakt med reinbeitedistriktet, og hvordan de har fulgt opp av dem. I den forbindelse sender vi også en automatisk henvendelse til reinbeitedistriktet om at vi har blitt kontaktet. Så regner vi med at de løser det seg i mellom, sier Ballari.

Bor i beitedistriktet

Ballari sier at de kan kreve utdriving fra rein fra et område om det ligger utenfor reinbeitedistriktet. I denne aktuelle saken, ligger Godfjord innenfor reinbeitedistriktet. Da forventes det også at grunneierne tilpasser seg at de bor i et reindistrikt, ifølge Ballari.

– Om man har sårbar jordevekst og lignende, må det også forventes at man hindrer rein i å komme inn på området, for eksempel med gjerder, sier han.

Fylkesmannen har ikke så mange virkemidler om partene ikke blir enige, men de kan hjelpe til med å gi støtte til konfliktdempende tiltak, ifølge Ballari.

– Egentlig er det en sak vi henstiller partene å finne minnelige løsninger på. Som forvaltningsmulighet har vi penger som er satt av gjennom reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, som skal gå til konfliktforebyggende tiltak. Da må partene bli enige om tiltak, så kan de søke penger til for eksempel gjerde. De kan få dekka opp mot 80 prosent av kostnadsoverslaget, sier han.

– Må bli enige

Fylkesmannen har likevel anledning til å vurdere om reindrift drives i henhold til kravene i lovverket.

– Reineier har en gjeteplikt og tilsynsplikt etter reindriftsloven. Hvis den ikke overholdes, er det også en sak. Men om dette er et engangstilfelle, er det én ting, men om det skjer år etter år… Da må vi i så fall gå dypere inn i dette. I utgangspunktet er det en privatrettslig sak, hvor partene da blir enige, sier han.

Sortland kommune opplyser til VOL at de ikke har prioritert å besvare henvendelsen fra grendelaget, ettersom reindriftsforvaltning ligger under fylkesmannen. Ballari mener det også er naturlig at kommunen har en rolle.

– Kommunen har en rolle når det gjelder konfliktforebyggende tiltak. Som oftest i en sånn saksbehandling er kommunen observatør, eller man sammen med kommunen finner en ordning. I de tilfellene er det også en forventning om at kommunen er med i planlegginga av tiltakene, sier han.

Han mener begge parter bør søke dialog framfor konflikt:

– Hvis man kan tilrettelegge med noen ordninger som kan hindre at slike årlige hendelser gjentar seg… da må partene bli enige. Det finnes ordninger. Disse er veldig lite brukt i våre områder. Vi har flere slike situasjoner, der man heller vil ha årvisse kontroverser framfor å sette seg ned og samarbeide om å løse problemet på sikt, sier han.

– Vi vurderer anmeldelse om det ikke blir bedring

– Folk forholder seg ikke til at de bor i et reinbeitedistrikt

Reindriftsutøveres beiterett

Fra loven om reindrift:

§ 19.Beiterett

Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal forstås med gjerde som freder for rein.

Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette. Fredningsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein.

Areal som blir fredet for reinbeiting, bør kompenseres ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig.

§ 20.Årstidsbeiter

Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter, dvs. vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, kalvingsland og paringsområder.

§ 22.Flyttleier

Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen.

Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter avgjørelse ved jordskifteretten. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet.

§ 28.Tilsyn

Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.

Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets regler om beitebruk.

§ 59.Beitebruk

Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvingsland, flyttleier og paringsområder. Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner.

Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag.

Det skal fastsettes regler om beitetid, med mindre slike er fastsatt av fylkesmannen i medhold av § 61.

Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av fylkesmannen. Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til side av jordskifteretten.

Fylkesmannen kan, når sterke grunner taler for det, gi dispensasjon fra beitebruksreglene.

Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak som nevnt i kapittel 11.

§ 63.Utnytting av eiendom i reinbeiteområde

Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.

Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk, skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd, kan fylkesmannen nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken.

Spørsmål om tiltak kommer i strid med første ledd, kan avgjøres på forhånd av jordskifteretten. Jordskifteretten kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Krav for jordskifteretten kan fremmes av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan krav fremmes av reindriftsutøver i distrikt som vil bli berørt av tiltaket.

§ 65.Ferdsel i område hvor rein beiter

De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting.

Fylkesmannen kan, etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i området, stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement, idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt. Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør høres.

§ 67.Objektivt og felles ansvar

Med de unntak som er fastsatt i denne lov, er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld.

For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt, er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en. Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere som utøver reindrift i nærliggende distrikt, er de reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte. Kongen kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde.

For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8, jf. fjellova § 17, utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt, er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme, ansvarlig en for alle og alle for en.

Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeitedistrikt v/lederen eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden.

Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret, skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hvor mange rein hver enkelt reineier har, men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg.

Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden, kan regress gjøres gjeldende overfor dette distriktet i samsvar med reglene i denne paragraf.

§ 69.Gjerder til støtte for reineierens driveplikt og sikring mot erstatningsansvar

I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket.

På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne.

§ 70.Skade voldt av rein

I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren eller av distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten eller tingretten.