Reineier Arild Pettersen Inga er mildt sagt oppgitt over situasjonen i Godfjorden. Han avkrefter at han har fått flere telefonhenvendelser han ikke har svart på.

– De prøver ikke å få god kontakt med oss. Vi opplever at de tar kontakt gjennom media. Jeg har kontakt med bonden i området, og vi har avklart dette. Jeg har vært der to netter og jagd unna rein, men ser at de kommer tilbake igjen. Grendelaget mener jeg skal fjerne reinen og at den skal beite i andre bygder i stedet, sier han.

Han oppfordrer grunneierne til å ringe ham direkte.

– Det er rimelig fortvilende at de ikke kan slå et nummer, og ta kontakt med meg, sier Inga. Han har seks rein som beiter i Godfjorden.

Inga mener dette handler om samenes grunnlovsfestede og prinsipielle rettighet til å drive med reindrift i områder der det historisk har foregått. Loven definerer også samisk beiterett slik.

– Vern innmarka

Inga framhever at hele Kanstafjord og Vestre Hinnøy er et helårig reinbeitedistrikt. Han mener grunneierne nå setter ham i en umulig situasjon.

– De må gjerne anmelde saka. Det er nå opp til dem. Men når det gjelder saken slik den er per i dag: har de noe å verne, bør de verne det. Det gjør ikke noe å sette en gjerde rundt en potetåker. De grunneierne jeg vet om som dette gjelder, vet at det er et helårsbeitedistrikt de bor i. Hovedflytteveien går gjennom områdene deres. Jeg kunne godt sendt reinen til nabobygda. Men de vil sannsynligvis komme tilbake til den samme plassen de er vant til å gå. Når de da kommer tilbake, har de trolig mer rein med seg. Da blir problemet større, sier han.

Han avviser at han bryter gjeteplikten.

– Gjeteplikten gjelder internt mellom reinbeitedistriktene, sier han. Med det sikter han til kapittel fire i loven om reindrift, som blant annet sier at reineiere som får annen manns rein inn i sin flokk, plikter å si i fra, og eventuelt å ta vare på reinsdyrene til de kan fraktes tilbake til riktig reineier.

– Vi har forståelse for at innmark kan bli belasta, men da må grunneierne også forstå at det betyr at de må verne om sine områder. Det er ikke sånn at reineier skal ha all skyld på seg. Det kom akkurat en dom fra Trøndelag, Femundsdommen, avsagt i Høyesterett, som går på dette med beiterett. Den viser tydelig at grunneierne har et ansvar for å verne sin innmark, sier han.

Egen skyld?

Saken han viser til, gjelder en tvistesak om erstatning eller at rein hadde voldt skade på dyrka mark. Du kan lese hele dommen her. 20 grunneiere gikk sammen om å søke erstatning etter at en reinflokk hadde forsynt seg av dyrka mark. 11 (redusert til 10 i høyere instans) av grunneierne fikk medhold, de resterende fikk avslag og hadde ikke rett på erstatning, selv om deres innmark også var berørt. Dette anket reinbeitedistriktet. Saken pågikk i rettssystemet i mange år, og ble ansett som svært prinsipiell med tanke på hvilke rettigheter reindrifta har i områder hvor det drives annen næring.

Høyesterett kom fram til at bøndene prinsipielt har krav på erstatning for reinbeiting på innmark, der det kunne påvises at dette hadde voldt skade. Samtidig mente retten også at forarbeidene til reindriftsloven bærer preg av en «liten ærerik historie» når det gjelder samiske rettigheter, og at det kan hevdes at det faktum at skadeansvaret etter reindriftsloven er strengere enn etter beiteloven generelt, er diskriminering.

Her rein på Kringelen. Høyesterett slår fast at retten ikke kan overse grunneieres plikt til å sikre seg mot risiko. Foto: Mette Larsen

Retten mente at loven måtte ses i sammenheng med annen erstatningslovgivning, som sier at dersom den skadelidte selv er skyld i skaden, for eksempel ved å unngå rimelig begrensing av risiko, bortfaller retten til erstatning. Dette mener Høyesterett burde vært vurdert som et moment i saken. Næringsdrivende eller naboer kan også kreve et område inngjerdet ved felles interesse - som å unngå beiting på innmark, påpeker Høyesterett, men fastholder at det ikke foreligger noen generell gjerdeplikt av privat eiendom.

Til slutt ble saken sendt tilbake til lagmannsretten, fordi Høyesterett mente at den underordna instansen - jordskifteretten - hadde benyttet loven feil, ettersom de ikke hadde sett saken i sammenheng med annen erstatningslovgivning.

I praksis betyr det at Høyesterett mener reindriftsloven ikke kan tolkes slik at reindriftsutøver har alt ansvar, men at retten også må vurdere om grunneiere har sikret sin eiendom slik det kan forventes for å unngå skade.

– Rett til å slippe

Når det gjelder slipp av rein, påpeker Inga at han etter reindriftsloven har rett til å slippe rein på samme sted hvert år, innenfor flyttleia (se faktaboks, paragraf 22). Samtidig åpner han for å gå dialog med grunneierne, slik fylkesmannen foreslår.

– Dette er en av hovedflytteveien mellom sesongbeitene. Det vil være rein bestandig i det området.  Om de syns det er uoverkommelig, må de begynne å finne løsninger. Blant annet dette med å gjerde inn. Og så kan vi komme til enighet om det. Men om de ønsker å ha kommunikasjon gjennom media, er det uaktuelt, sier han.

Han mener ikke grunneierne har grunn til å klage på at de blir nødt til å gjerde inn innmark og hager.

– Vi kan gjerne finne ei ordning sammen, så de kan finne ut hvordan de kan gjøre det. Men jeg hører de blant annet klager på at de er nødt til å gjerde inn potetåker og jordbærhager, og det tenker jeg jo er bra at de gjør. Det er en ordning vi vil verdsette, sier han.

På spørsmål om hvordan han vil løse det sammen med grunneierne, mener Inga at de først og fremst må være enige om at begge parter har et ansvar.

– Hvordan løser vi det? Reinen går etter maten. Da må folk også gjøre noe for å sikre innmarka. Vi er villig til å finne løsninger, og er glad for de som faktisk gjør en innsats for å holde reinen ute. Vi har fått en henvendelse direkte om rein på innmark, og vi har da sagt at når vi får tid, kommer vi og jager. Jeg har vært to netter og gjort det. Men da jages de inn på nabobygdas innmark. Og så vil jeg si at seks rein, det er et begrensa antall, sier han. Inga påpeker videre at det hvert år settes av penger gjennom reindriftsoppgjøret til konfliktdempende tiltak.

KLAGEN FRA NABOENE:

FYLKESMANNEN:

DETTE SIER LOVEN: