Eline har fått kudrift inn med morsmelka, og både hun og hennes tre søsken hang med faren i drifta fra de var bitte små.

– Jeg hadde dem i melketralla og kalveboksen. Eline var den som hele tiden var skråsikker på at det var dette hun ville drive med, minnes Svein Harry. Av helsemessige årsaker har han i en alder av 53 år solgt gården til datteren. Familien flyttet til Andøy fra Lofoten i 1988. I begynnelsen jobbet Svein Harry som avløser, og det tok 10 år før han fant drømmegården på Sørmela.

Andøys eneste eliteokse

Far og datter sitter rundt kjøkkenbordet, mens skinnet etter Andøys eneste eliteokse Bakkemo 315, ligger på stuegulvet i naborommet. Den ble avlet fram i 2006, og sto flere år i elitefjøset Store Re på Hamar. Inntil nå har denne avlsprestasjonen vært en godt bevart hemmelighet. Eline sier at det som fenger henne aller mest med kuene er at man får et helt annet forhold til dem enn til for eksempel sauer.

– Du ser dem mer. Du kan måle absolutt alt på kua, og får vite alt om melka. Det du forer om morgenen, får du tilbake i melk om kvelden. Det er veldig artig når det du legger inn av innsats kommer tilbake, smiler hun.

Driftsopplegget er avgjørende

– Storfe er sterk og kan til dels være uhåndterlige. Hvordan ser du for deg en fremtid i forhold til det? Det er ikke mange jenter som ser det likt å overta en slik gård?

– Jeg mener at det går veldig bra for jenter å holde på med storfedrift. Det som er avgjørende, er å ha et driftsopplegg som fungerer, forklarer hun. Faren hadde driften fordelt på tre fjøs. Noe som gjorde at oksekalver måtte leies i grime mellom fjøsene etter hvert som de vokste seg til. Eline har bygd om siloen til dyrerom.

– Nå er det bare å sortere dem inn i en ny binge etter hvert som de vokser seg til. Når de er slakteferdig åpner vi porten og skysser dem inn på slaktebilen, forklarer hun. Det eneste hun synes er tungt og vanskelig er kraftuttaket på traktorene. Det er der hun skal koble på de ulike redskapene.

Mest gamle holdninger

– Det er litt teknikk vi snakker om. Det meste sitter i holdningene til generasjonene tilbake, om at dette er for tungt for kvinnfolk. Det generelle har vært at de som lurer på noe slikt, ofte får høre at de må finne seg en mann å drive sammen med. Jeg har alltid vært overbevist om at Eline kom til å klare dette bare godt, smiler Svein Harry. Innovasjon Norge ønsker flere kvinner inn i landbruket og gir 70 prosent tilskudd av lån på inntil en million ved generasjonsskifteovertakelse. Er du mann får du 50 prosent.

– Jeg har investert en del for å få det mer lettvint på gården. Det går blant annet på bytte av tak og vegger. Samtidig vil jeg takke Andøy kommune for god hjelp og støtte med stønadslån, samt Samskapsmidler for å utrede driftsmulighetene på gården, sier Eline. Neste steg for henne er ny fjøs med lausdrift, men det er langt fram i tid. Da hun tok treårig agronomutdannelse på Kleiva traff hun Glenn Knærdal. Tilfeldighetene, eller kanskje skjebnen, førte han til Åknes, der han kjøpte et sauebruk.

Satser sammen med samboer

Nå bor de to bøndene sammen, og driver hvert sitt bruk. Det er godt å være to når man skal satse.