De siste årene har enkelte miljøvernorganisasjoner hevdet med styrke at lutzgran er det samme som «pøbelgran». Det har vært holdt ulike aksjoner mot granarten. De siste årene har en rekke grunneiere forsøkt å få lov til å plante ut lutzgran, men det har vært alt annet enn lett. Så godt som alle sakene er anket.
Miljøorganisasjon inviterer til pøbel-dugnad i Hadsel
Andøy-mai 2018
Fylkesmannen i Nordland ga tillatelse til en grunneier i Andøy om å plante lutzgran. Saken er foreløpig ikke påklaget. Søkeren har fått tillatelse til å plante 1.500 lutzgran.
Bø April 2018
Fylkesmannen innvilget en søknad fra en grunneier i Bø. Saken er ikke påklaget. Søkeren har fått lov til å plante 5.500 lutzgran.
Sortland desember 2017
Fylkesmannen innvilget en søknad fra en grunneier i Sortland. Tillatelsen er påklaget og ligger hos Miljødirektoratet. Det samme gjør en annen sak fra samme periode, men på et annet bruksnummer.
Hadsel juli 2017
En grunneier fikk innvilget tillatelse.
Andøy mai 2017
En grunneier fikk innvilget tillatelse. Vedtaket er ikke påklaget.
Sortland juni 2016
En grunneier fikk tillatelse, men vedtaket ble påklaget. Året etter ble tillatelsen opprettholdt av Miljødirektoratet. Det samme ble en annen søknad, men på et annet bruksnummer.
Lødingen mai 2016
Grunneier fikk tillatelse, men vedtaket ble påklaget. Saken ligger til avgjørelse i Miljødirektoratet. En annen søknad fra Lødingen ble trukket.
Bø april 2016
Tillatelse ble gitt, men vedtaket ble påklaget. Miljødirektoratet avviste klagen.
Eidsfjorden
En av sakene som nå ligger i Miljødirektoratet er en søknad fra Oddvar Brenna. Han ønsker å replante et område i Eidsfjorden.
Brenna ønsker å replante et område med 2.500 lutzgran. Brenna fikk tillatelse i desember, men vedtaket ble påklaget av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og WWF Norge. Organisasjonene viser til at lutzgran er en fremmedart, og de mener at fylkesmannens vurdering er i strid med forskriften.
– Lutzgran har en faktisk risiko tilsvarende SE på svartlista. Det skal derfor ikke gis tillatelse til utplanting av dette treslaget annet enn i helt spesielle tilfeller, skriver organisasjonene i sine klager.
SE står for svært høy risiko.
Til direktoratet
I februar i år bestemte Fylkesmannen i Nordland at Brenna ikke fikk lov til å sette ut gran før klagesaken var avgjort. Klagen ble oversendt til Miljødirektoratet i februar, men siden har ingen hørt noe.
– Så langt jeg kjenner til, så har ikke Miljødirektoratet avgjort klagen på tillatelsen til Oddvar Brenna, sier Espen Olaf Henriksen, som er saksbehandler hos Fylkesmannen i Nordland på denne saken.
Han peker på at de fleste sakene som er påklaget til direktoratet har fått tillatelse. Det er gode grunner til det.
– De fleste søknader gjelder plantefelt som ikke ligger nær spesielle kjente naturverdier som er sårbare for spredning av lutzgran. Vi regner ikke muligheten for spredning av enkeltplanter til feltets nærområder som «vesentlig uheldig følge for biologisk mangfold såfremt det ikke er spesielle kvaliteter i dette området.
Da fylkesmannen oppsummerte Brennas søknad lød konklusjonen slik:
«Vår samlede vurdering er at utplantingen ikke forventes å vesentlige gi uheldige følger for biologisk mangfold. Vi kan ikke utelukke fremtidig spredning av enkeltindivider til hei-, skog- og myrområder rundt plantefeltet. Enkeltplanter kan også etablere seg såpass langt fra feltet at de ikke uten videre blir fjernet. Slik spredning er ikke ønskelig, men vil sannsynligvis ikke gi vesentlige uheldige følger for de kjente naturverdiene i området.»
Fylkesmannen peker på at lutzgran kan gi risiko for naturmangfoldet, men uttaler samtidig at lutz gir «høyere verdiskaping enn alternative treslag. Når risikoen for vesentlige uheldige følger for naturmangfold er lav, blir hensynet til andre samfunnsinteresser avgjørende».
– Hvis vi kun skal gi tillatelse der spredning kan utelukkes, så vil det i praksis være et forbud mot bruk av lutzgran. Et slikt forbud er ikke innført, men det pågår som kjent en utredning om dette, påpeker Henriksen.
I høringsbrevet skriver departementet: – Utredningen skal omfatte forbud mot utsetting til skogbruksformål, jf. forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, og til andre formål, jf. forskrift om fremmede organismer. Det legges til grunn at et eventuelt forbud ikke vil gjelde for juletreproduksjon, forutsatt at trærne høstes før de produserer kongler eller frø.
– Tømmerkai gir årlige verdier for 3-4 millioner kroner
Erfaren søker
Oddvar Brenna understreker overfor VOL at han ikke skal nyplante et område, men replante det. Dette har han etter skogloven plikt til å gjøre.
– Feltet ble plantet i 1937 og avvirket i 2016, sier Brenna. Han peker på at lutzgran er gunstig å plante ut.
– Det er lav smittefare ved å plante lutzgran. Den produserer halvannen gang så mye som norsk gran. Det er mest lønnsomt å produsere denne arten, og tømmerkvaliteten er det ingenting å si på, sier Brenna.
Det er 70-80 års produksjonstid. Dermed blir det ikke Brenna selv som skal for hogsten av skogen. Han er for øvrig særdeles godt kvalifisert til å uttale seg om tømmer. Han var fylkesskogmester i Troms i 23 år.
Det har gått over to år siden Brenna sendte inn søknaden, men ennå er det ikke fattet et endelig vedtak i saken. Det synes han er for lang tid.
– To år produksjonstid er gått tapt, konstaterer han nøkternt.
For øvrig venter han på direktoratets avgjørelse.
– Det er behov for tømmer, for eksempel til husbygging og det er definitivt miljøvern å plante gran. Jeg skal ikke leke meg med tall om karbonbinding, men planting av skog er mott bidrag. Det er definitiv et miljøverntiltak. I den grad skogplanting er problematisk er det eventuelt fordi skogeierne ikke tar vare på skogen sånn at det blir vanskelig å ferdes i området. Når det gjelder landskapsestetikken så synes jeg at grønne lier kan være fint å se på, sier Brenna til VOL.