Andøy kommunes omstillingsorganisasjon Samskap har landbruk som satsingsområde. Dette sammen med det andre satsingsområdet om å gjøre Andøy til et attraktivt sted å etablere seg for ungdom, gjør at gårdbruker André Paulsen har håp om at Samskap ser muligheter for ting å gripe fatt i for å tilrettelegge for satsing. André overtok farsgården på Bø allerede som 20-åring. Faren døde uventet tre år etterpå. Dette gjorde at søsteren Hanne (23) valgte å komme hjem med samboeren sin etter treårig agronomutdanning på Kleiva.
– Vi har lyst på kyr alle tre, og vi har lekt med tanken på å gjøre noe sammen, men jordgrunnlaget mangler. Jeg mener at omstilling bør komme på dette feltet, og det bør tildeles midler til nydyrking, påpeker André. På Bø er det nok av store arealer som er ypperlig til nydyrking, men det er mange eiere. Dette vanskeliggjør utviklingsmulighetene.
Nydyrkingsbølge for vekst
– Dette er typiske utfordringer som Samskap burde ha som prosjekt. Arealplan er veldig jordbruksvennlig, men det er fortsatt dusin eiere. Folk burde ha fått hjelp til å skille fra. Nydyrking kunne ha sikret Andøy utvikling, sier André. De samme utfordringene gjelder på boligmarkedet. Det er umulig å skaffe seg hustomt.
– Det sitter folk med sommerhus og eiendommer uten at de ønsker å avse en dekar til folk som vil bygge. Det er ironisk at det er så lite folk i Andøy, og at det skal være så vanskelig å etablere seg. Hele kommuneorganisasjonen burde ha vært mer fleksibil og lagt vekt på å løse problemene. Dersom det for eksempel er folk som vil etablere seg på en tomt der det er dyrkbar jord, så kunne det tilbys makeskifte som gjør at den dyrka jorda blir erstattet med annen jord. For eksempel sykehjemstomtsaken, sier André. Selv har han vært heldig og fått kjøpt to hus i nærheten av gården på Bø. Det ene har han pusset opp og solgt til søsteren og samboeren. Det andre står foreløpig urestaurert, men det er kjekt å ha med tanke på fremtiden. André skulle ønske at kommunen kunne ha skilt ut boligbyggerfelt i alle bygder.
– Slik det er nå gir ofte folk opp før de har begynt, påpeker han. André ligger på ingen måte på latsiden og venter på at kommunen skal hjelpe ham med å utvide jordgrunnlaget.
Toppet fjorårsstatistikken
Han toppet fjorårsstatistikken med 400 slaktelam. Gården har 260 vinterfora sau. Til sammen har ham 700 sau i marka.
– Det er veldig bra for turismen at sauene går i marka og holder den i hevd så vi ikke gror igjen her nord, sier André. Han tar hånd om sauene selv, mens han har engasjert søsteren Hanne til grisene.
– Jeg er ikke så begeistret for grisene, men de gir god avkastning og en jevn inntekt. Derfor har det aldri vært noe tema å slutte med dem, sier André. Det var faren Kato som utvidet gården fra sau til ny grisefjøs, da han overtok etter sin far Signor. André har mange å takke for god hjelp på gården. Han har flere søskenbarn som hjelper til med lamminga, masse kompiser som hjelper til med saueletinga.
– Jeg vil også trekke fram ja- mennesket Per Johansen. Han er en skikkelig ressurs for hele bygda, sier han.
Utvider
André skal nå bygge kombinasjonsbygg til redskap- og lammeavlastning.
– Jeg kan bygge for 1.5 millioner kroner på lån fra Innovasjon Norge, der halvparten gjøres om til tilskudd i forbindelse med generasjonsskifte, avslutter han.