I januar i år vant ishavsrøya fra Sigerfjord sin kategori under Det norske måltid. Nå henger diplomet på veggen i butikken - sammen med blant annet menyen for Nobelprismiddagen fra 2013. Da sto nemlig ishavsrøye på menyen.
– Vi har vært hovedmåltid på nobelutdeling både i Norge og Sverige. Under fredsprismiddagen i 2013, for eksempel. Da sa programlederen på TV2 at nå skal de gå og spise ishavsrøye fra Sigerfjorden!
Det er tydelig at daglig leder Trond Geir Reinsnes i Sigerfjord fisk er stolt av produktet deres. Siden det primært er de siste årene selskapet har vært lagt merke til, er det kanskje mange som tror de er et nytt selskap. Men de har holdt på helt siden 1992. I begynnelsen hadde få hørt om ishavsrøya. Du hadde entusiaster - for eksempel fikk de tilsendt et brev med utmerkelse fra et rakfisklag alt i 1997. Men veien fram til norske middagstallerkener, viste seg å være lang.
Det beste på kroken
Historien begynner allerede da Reinsnes vokste opp, i Blokken.
– Både jeg og brødrene Jensen vokste opp samtidig i Blokken. Vi var ivrige sportsfiskere, og var enige om at ishavsrøye var den beste fisken du fikk. Derfor tenkte vi at det måtte være et glimrende produkt for oppdrettsnæringa. Vi tenkte at kvaliteten var så god, at kundene og markedet ville komme stormende. Men folk velger ikke produkter de ikke har hørt om, sier Reinsnes. Opp gjennom tiårene har han beholdt troa på ishavsrøya.
Sigerfjord-selskap vant pris under Det norske måltid
– Jeg er en stapeis. Det er nok 40-50 som har prøvd med ishavsrøyeoppdrett, men gått konkurs. Det krever en spesiell stayerevne for å ikke gi seg, sier han.
Og nå får de betalt for utholdenheten.
– Noe har definitivt skjedd. De første 20 årene har vi vel hatt rundt tjue prosent av produktene våre på fryselager ved årsskiftet. De siste årene, har vi kun klart å fylle 70 prosent av bestillingene. Det er en god situasjon. Det er dårlig økonomi i å ha varer på fryselager, da må du selge dem for betraktelig lavere pris.
Veien til suksess
Så, hvordan har de fått det til? Reinsnes forklarer det med tålmodig arbeid.
– Ishavsrøye er et nytt produkt. Man må nærmest lære folk å bli kjent med fisken. Hovedmarkedet vårt, ligger rundt Oslo. Få der kjenner til ishavsrøye, og røye har ofte vært regna som fisk med dårlig kvalitet – en ferskvannsfisk som lever med stor tetthet i ferskvann. Men ishavsrøya er av topp kvalitet. Det er vanskelig å få ut info uten mye penger. Da må du legge stein på stein, og det har vi gjort.
– Vi har hatt mye demonstrasjoner i butikk, og lyktes med å bli omtalt av matblader, og lignende, sier han. Men kanskje ennå viktigere:
– Ved at vi vant Det norske måltid, og at vi har hatt middagsrett på Hurtigruta i mange år, har vi nådd et marked. Spesielt har mange kokker lagt merke til vår fisk, og vil bruke den.
Mange fra Harstad
– Du nevnte at dere har blitt en favoritt hos mange kokker. Har dere også lyktes med å nå ut til «hverdagspublikummet», og lokalbefolkninga her?
– Ja, det har vi. Vi har butikk her i Sigerfjord, med ganske god omsetning. Det kommer mange fra nærmiljøet, og spesielt fra harstadområdet. De kommer innom her for å kjøpe, når de er på sortlandstur. Rundt tjue prosent av omsetninga i butikken består av harstadværinger og ofotinger, sier han.
For vesterålingene sin del, er ishavsrøye noe de serverer når de virkelig skal vise fram matkulturen i regionen.
– Vi støttes opp om av de lokale. Om folk skal ha festmiddag, eller besøk utenfra, er det mange som kommer innom, de ønsker å servere ishavsrøya, sier han.
Øker produksjonen
Regnskapene viser at det begynner å gå jevnt oppover. Nå vil selskapet øke produksjonen.
– Vi bygger bedriften gradvis, men vi er avhengige av å øke for å få større omsetning. Jeg forventer at vi skal kunne øke med en hundre tonn på et par år. Vi må ha bedre inntjening enn vi har hatt, for å kunne sikre bedre arbeidsforhold, sikrere produksjon og mindre forurensing fra driften. For å få til dette må vi øke slik vi har planlagt, sier Reinsnes.
De planlegger ikke å lansere nye produkter, sier han. Hovedproduktet er filet av rå fisk, men de senere år har de også kommet med for eksempel røkt fisk.
– Det er den ferske fileten som er hovedproduktet. Så skaffa vi oss eget røykeri for to år sida, og har også hatt en jevn økning på de røyka produktene. Og så er det rakfisken, den selger vi faktisk hele året. Omsetninga av foredlete produkter utgjorde ti tonn i fjor – det høres kanskje lite ut, men det er en ganske stor andel for en såpass liten bedrift som vår, sier Reinsnes.
I tillegg til økning, skal de også bygge ny butikk.
Avhengig av innvandring
Apropos størrelsen: selve produksjonsanleggene ligger ved Blokken og i Fiskefjorden, mens slakteriet ligger i Sigerfjord. Der ligger også butikken.
I dag ligger den inne i kontorbygget, men det blir det forandring på: snart står den nye butikken ferdig.
Underveis i intervjuet, må Reinsnes avbryte for å betjene kunder. Folk stikker nemlig stadig innom for å kjøpe. Og samtidig slaktes og pakkes det jevnt og trutt. Det jobber seks stykker på slakteriet. Reinses bedyrer at han selv bidrar, når det er lite folk og mye å gjøre. Fisken pakkes, kuttes, veies og legges på is.
Bruker ishavsrøye fra Vesterålen i kokke-finale
Mange av de ansatte, er innvandrere.
– Det er blant annet tre somaliske gutter som trår til. Dem er vi veldig fornøyde med. En av dem er sesongarbeider, de to andre fast ansatte. Uten innvandringa hadde nok vår produksjon stoppa opp. Norsk ungdom er for fine til å få fiskeslo på fingran, sier ishavsrøyehøvdingen fra Sigerfjord.