Rakettoppskytingen fra Andøya kunne ha endt i et lagt mer alvorlig scenario enn det som faktisk skjedde. Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med folk som deltok under krisen.

Forskere fra Universitetet i Oslo har kontaktet både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet for å innhente nødvendig arkivmateriale knyttet til Andøya-krisen fra 1995.

– Vi har allerede fått noe materiale fra Forsvarsdepartementet og venter på materiale fra Utenriksdepartementet, men sistnevnte må bruke litt mer tid på å levere materialet på grunn av sommeravviklingen, sier førsteamanuensis Målfrid Braut-Hegghammer ved Universitetet i Oslo (UiO) til VOL.

Braut-Hegghammer forteller videre at UiO tar sikte på å utvikle et undervisningsverktøy som skal kunne brukes både i Norge og andre land, der kriser med minimal tilgang på informasjon er tilfelle.

Vil simulere hendelsen

– Vi har hatt store utfordringer knyttet til å finne tilgjengelig relevant informasjon om krisen som oppsto etter rakettoppskytingen fra Andøya den aktuelle dagen i 1995. Vi ønsker derfor å hente inn slik informasjon til bruk i forskning, undervisning og slike kriser. Når materialet fra departementene er på plass i løpet av høsten, skal vi lage en såkalt «case study» på denne hendelsen. Studentene vil kunne simulere hendelsen og sette seg inn i hvordan aktører på bakken handler. Samtidig håper vi at resultatet av simuleringen skal bli noe som man kan ta lærdom av i fremtidige kriser, med betydelig usikkerhet og begrenset informasjon, slik situasjonen var under Andøya-krisen i 1995, forklarer hun.

Utenlandske forskere interessert

Målsettingen er å lage en pakke som kan brukes til undervisning i forbindelse med framtidige hendelser i Norge, kanskje også andre steder.

– Det kan være aktuelt at også andre universiteter i utlandet kan dra nytte av vårt arbeid. Utfordringen med hendelsen i 1995 er at man verken da eller i dag har noe særlig informasjon om hva som skjedde – før, under og etter rakettoppskytingen. Dette handler altså om krisehåndtering der ting skjer fort og der man har minimalt med informasjon tilgjengelig for å forstå hva som skjer. Det er interesse for Andøya-krisen i flere utenlandske forskningsmiljø.

Krise for 23 år siden

Andøya-krisen i januar 1995 gikk ut på at det fra Andøya Space Center ble skutt ut en rakett i retning Svalbard. Utskytingen var varsler fra Norge gjennom avtalte kanaler til Russland. Det viste seg imidlertid at meldingen om oppskytingen faktisk ikke hadde nådd helt fram i det russiske systemet. Derfor var Russerne usikre på om det var et militært angrep eller ikke. Det gikk en kule varmt mellom Norge og Russland i etterkant av oppskytingen.

Det var noen som ikke hadde fulgt prosedyren, og russerne var usikre på om de skulle besvare rakettutskytingen med militært motangrep. Det var imidlertid en i det russiske forsvaret som mente at dette likevel ikke var et militært angrep, og slik unngikk man en potensiell militær konflikt mellom Russland og vesten. Daværende president Boris Jeltsin var blant dem i Russland som tordnet i ettertid av rakettoppskytingen.

Etterlyser folk som deltok

Førsteamanuensis Braut-Hegghammer ønsker å komme i kontakt med personer som deltok i Andøya-krisen i 1995.

– Vi har en del materiale og vil nok i løpet av høsten får tilgang til mer arkivmateriale. Samtidig ønsker vi å komme i kontakt med folk som var med den gangen og som husker hva som skjedde. Jeg håper at de kan ta kontakt med oss og fortelle hva de opplevde, sier førsteamanuensis Målfrid Braut-Hegghammer til VOL.

Viktig å forstå krisen

– Samfunnet har mye å lære av hendelsen, selv om det både er lenge siden og at krisen til slutt endte godt. Resultatet av forskningen vil være et redskap til undervisning og krisehåndtering som vi håper at mange skal få nytte av, sier hun til VOL.

– Det er viktig å forså hvordan en slik krise spiller seg ut, og hva som kunne ba blitt annerledes. Dette er ikke minst viktig når vi nå har et mer komplisert forhold til Russland, legger hun til.

Raketthendelsen på Andøya

Wikipedia omtaler Andøya-krisen som «raketthendelsen på Andøya», men var i realiteten en krise der ingen fra norsk side hadde tilstrekkelig informasjon til å kunne håndtere hendelsen på en god og sikker måte.

Raketten ble skutt ut fra Andøya Rakettskytefelt, som i dag heter Andøya Space Center, som ligger på Oksebåsen på nordspissen av Andøya – mellom kommunesenteret Andenes og tettstedet Bleik.

Skulle studere nordlyset

Raketten hadde med seg måleutstyr som studerte nordlys over Svalbard, men fikk en bane som gikk lengre nord enn det som var planlagt.

– En misforståelse hadde også ført til at rakettoppskytingen ikke ble meldt til radarkontrollører av russisk luftrom. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer, ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. Dette motangrepet ble avverget, ettersom raketten falt i sjøen i stedet for å fortsette over russiske landområder, skriver Wikipedia om hendelsen.

Misforståelsen varte i flere minutter, og situasjonen var kritisk. I følge russiske myndigheter er dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep, skriver Wikipedia, som sammenligner hendelsen med Cubakrisen i 1962.

Oppdaget norsk rakett

Russiske varslingssystemer oppdaget den norske raketten over Barentshavet, men raketten kunne ikke identifiseres. Russerne kjente til at USA hadde patruljert norskekysten med atomubåter som hadde med seg Tident-missiler. Disse kunne nå Moskva på ti minutter. Raketten som ble skutt opp fra Andøya, hadde som Tident-missiler seksjoner som falt fra raketten, som visstnok kunne se ut til å ha retning mot Moskva.

Frist på ti minutter

På de ti minuttene som var til rådighet, måtte Moskva ta stilling til et eventuelt motangrep. Etter fem minutter ble russiske ubåter beordret til kampposisjon og vente på ordre om motangrep. Åtte minutter ut i den avsatte ventetiden falt raketten i havet. Det ble aldri gitt noen ordre om motangrep, fortsatt i følge Wikipedia.

Norske og amerikanske forskere hadde meldt om oppskytingen flere uker i forveien. Beskjeden nådde imidlertid aldri fram til de russiske radaroperatørene. Etter hendelsen ble rutinene for varsling omgjort.