Han vokste opp på Sortland, men er bosatt i Oslo. Forfatter Mikkel Bugge gir neste uke ut sin fjerde bok - og sin andre roman.

Bugge debuterte med en diktsamling i 2007. Tre år senere kom hans første roman, «Gå under jorda», som ble nominert til flere priser - blant annet P2-lytternes romanpris og Ungommens kritikerpris. Han vant Havmannsprisen 2011 for den. Atter tre år gikk, og så ga han ut novellesamlinga «Tauet», som han ble nominert til den høythengende Brageprisen for. Nå er han klar med ny roman.

– Jeg har skrevet en roman som heter «Du er ny», som handler om tida før og etter et menneske blir til. Det er en bok om den intense perioden i livet, når det er de veldig, veldig små som definerer rammene, sier Bugge.

– Det er fire år sida sist jeg kom med bok. I mellomtida har jeg laget noen teaterstykker, og noen barn. Det har vært gøy å jobbe med teater, men det er utrolig deilig å komme tilbake til litteraturen. Det er der jeg hører hjemme.

Livets begynnelse

Forlaget beskriver boka slik: «Hun blir gravid med en mann hun nettopp har møtt. Han har en rygg som kan tåle mye. Men barnet der inne forskyver alt. I spennet mellom nærhet og desperasjon vokser en ny virkelighet fram. Du er ny skildrer den svimlende, skjøre tida før og etter en fødsel.»

– Hovedpersonen i boka er en kvinne som blir gravid, jeg skildrer graviditeten, fødselen og barseltida, fra en kvinnes perspektiv, forklarer Bugge.

– Hvordan endte du med å skrive om akkurat dét?

– Jeg har ofte tenkt at den tida rundt et nytt liv er litt lite skrevet om, noe som er rart, for det er en så sterk erfaring, både følelsesmessig og eksistenselt – men også litt privat. Folk går fort inn i en slags boble, forsvinner inn i barnetida. Og så glemmer vi det fort, så folk som ikke har hatt baby på en stund, husker knapt hvordan det var. Det er en unik erfaring, noe veldig mange har, og likevel litt skjult. At det er allment, men med mye kraft, og samtidig privat, gjorde at jeg hadde mye å skrive om.

Avfeid som «kvinneting»

Og det er ikke noen liten oppgave han har begitt seg ut på - å skildre kvinnedomenet over dem alle, graviditet og fødsel.

– Det er vel ikke det enkleste, for en mannlig forfatter…?

– Det viktigste er å finne en stemme som man tror på, og kan følge, og den fant jeg hos hovedkarakteren. Da kan man hekte seg litt på henne, så jeg ble liksom litt med hennes historie. Jeg har barn selv, så jeg har observert tida jeg skriver om. Jeg lot meg stort sett følge av hovedpersonens historie, og så gjorde jeg litt research på slutten. Jeg har også snakka en god del med folk som er gravide, og har født, og så videre. Det er en blanding av research, og å finne en stemme. Jeg hadde en del gode kvinnelige redaktører og lesere underveis. Jeg tror jeg har funnet en stemme som fungerer, forhåpentligvis på en troverdig måte, sier han.

– Gravide kvinner er noen vi sjelden ser i skjønnlitteratur – har du gjort deg noen tanker om årsaken til det?

– Til et viss grad er det et kjønnsspørsmål. Kvinnelige forfattere har fort blitt avskrevet med at de bare skriver om noe privat, ikke allment. Menn har skrevet om døden, med stor bravur. Det har ikke vært så mange som har skrevet om livets begynnelse, spesielt i Norge. Det har nok blitt sett på som en «kvinneting». Dessuten er det mange praktiske ting knytta til fødsel og graviditet. Det som skrives er ofte enten i rosabloggsfæren, eller så er det detaljer om smertefulle erfaringer. Jeg føler vel kanskje at ingen av dem treffer det at det både er jævlig og fantastisk, det er et nytt univers, det åpner et nytt rom i deg sjøl, sier Bugge.

Støtte hjemmefra

Bugge er spent på mottakelsen av boka, både hos kritikere og vanlige lesere.

– Ja, jeg er spent. Jeg har hatt noen lesere som har vært veldig begeistra, og tror det skal gå fint, men jeg er spent. Bøker skiller seg litt ut, du får ikke tilbakemelding med en gang. Jeg er spent på hvordan de som leser boka nå, opplever det, sier han.

Selv om han til vanlig bor i Oslo, er forfatteren nå hjemme i Vesterålen. Da VOLs journalist intervjua ham, var han i ferd med å dra til Nyksund.

– Jeg er hjemme på ferie nå. Jeg kom hjem til finværet. Jeg er født og oppvokst her. Jeg har ikke skrevet så mye av boka her, men litt. Alle de andre bøkene har hatt nordnorsk ramme. Denne boka er satt til en by, men hovedpersonen er fra et lite sted og har flytta til storbyen, så den overgangen er med i boka. Det er vel en slags kobling til Nord-Norge, sier Bugge.

Han opplever at flere her i Vesterålen følger med.

– Jeg føler at jeg får en del lokalt engasjement, spesielt på Facebook. Vi får finne ut av hva det blir til, om jeg kommer oppover i høst eller noe slikt, da skal jeg gi beskjed, sier han.

En stor mentor

Nå er han en anerkjent forfatter hos Oktober forlag og bor i hovedstaden, men det var her i nord det hele starta. Med god hjelp fra en av Norges mest kjente forfattere.

– Jeg begynte å skrive litt da jeg var tenåring, og bodde på Sortland. Jeg var med på en del skrivekurs som Lars Saabye Christensen holdt, da han bodde her. Det ble en døråpner inn til litteraturen for meg. Det hjalp veldig å ha en slik mentor, det var utrolig viktig, sier Bugge.

Å leve av å skrive bøker er ikke noe de fleste tenåringer ser for seg.

– Forfatter er ikke et yrke du blir råda til å velge, det er ikke akkurat noe som blir anbefalt av rådgiveren på videregående. Men det er et yrke du vokser litt inn i. Når jeg har kommet med fire bøker, og er 40, er det ingen vei tilbake, sier Bugge spøkefullt.