Katie Hanken er en god venninne av den afghanske kvinnen Shekofeh Rahmani.

Rahmani kom med barna til Norge for litt over fem år siden, og bodde en periode i Storfjord før de flytta til Bø i Vesterålen. Da var sønnen Eltaf to år gammel, og datteren Sofia var tre måneder.

Eltaf Rahmani (7) går på skole i Bø, og snakker kav nordlending. Her sammen med Peder Larsen. Foto: Privat / Katie Hanken

Nå kan familien bli kastet ut av landet. De har mottatt brev i posten fra UDI med krav om retur til Afghanistan. Det har vekket reaksjoner lokalt, og Hanken bestemte seg for et par uker siden for å starte en underskriftskampanje.

– Da vi la det ut… jeg vet at Shekofeh har et stort nettverk i Bø. Vi la ut aksjonen kanskje rundt midnatt, og før jeg hadde hatt tid til å legge ut en status om det på Facebook, hadde det kommet nesten hundre underskrifter. Veldig mange har signert, sier Hanken.

I skrivende stund har kampanjen fått 2.707 underskrifter - blant dem flere profiler i Bø-samfunnet.

– Folk har delt og kjent på at de syns dette har vært feil. Det er selvsagt også folk fra andre steder i landet, men jeg tror det er veldig mange her i Bø som har signert. Jeg vet ikke hvor mange som er bøfjerdinger, sier Hanken.

– Tror på henne

Hanken har ikke pratet med Rahmani i etterkant av at kampanjen ble offentliggjort.

– Jeg har ikke fått snakka med Shekofeh så mye om dette, vi skal gjøre det i kveld. Det er klart at dette er en veldig vanskelig sak. Vi vet ikke hvor mye håp det er, og hvor mye en underskriftskampanje har å si. Viktigst av alt er det å få kjenne på at hun har mye støtte i folket, at mange er glade i henne og barna, sier Hanken.

Sofia Rahmani med Pia Hanken. Foto: Privat / Katie Hanken

– Utlendingsmyndighetene har altså kommet fram til at de mener at Shekofeh, og dermed også barna, ikke har grunnlag for opphold. Hva er årsaken til at dere mener de tar feil?

– Det er godt utarbeidede saker. UDI gjør en grundig jobb. Jeg har lest vedtaket, det tok en halvtime å lese gjennom. Så jeg vet de har gjort en grundig jobb, men dette er et tillitsbasert system. De spør henne gjennom tolk først hva historien er, når hun kommer. Så spør de igjen mange år senere. Da blir informasjonen litt annerledes. På grunn av tolken, og fordi mange år har gått husker hun ting annerledes. Dermed er det gitt noe forskjellige opplysninger, sier Hanken, og legger til:

– Jeg er hennes venninne, og har hørt hennes historie mange ganger. Jeg tror på henne. Hun har fortalt meg ting som ikke har med denne saken å gjøre, som får meg til å ligge våken om natta. Jeg vet at de har opplevd mye. Det er helt fjernt for meg at hun skulle lyve bevisst, sier hun.

– Kjenner på dødsangsten

Hanken forteller at grunnlaget for UDIs avgjørelse primært handler om mannen til Rahmani. Hun kom alene med barna til Norge, etter blant annet flere trusler fra svigerfamilien.

– Det ble opplyst ved første intervju at han var død. Han ble kidnappa, og de trodde han var død, så de holdt begravelse for ham. To år senere dukket han opp, i live. Det kunne ikke hun vite da hun kom til landet. Hun mener hun sa til tolken at de trodde han var død, ikke at han VAR død. UDI mener hun sa at han var død. Når han da dukker opp to år seinere, mener UDI dette er motbevist, og trekker tilbake oppholdstillatelsen, forklarer hun.

Familien er aktive i lokalsamfunnet. Her er Rahmanis sønn Eltaf avbildet på tur med Oliver Hanken og Peder Larsen.

Hanken understreker at hun forstår at det slås ned på at folk oppgir uriktige opplysninger.

– Jeg forstår at systemet må være rettferdig. Hvis det er et tillitsbasert system, og folk forteller forskjellige ting, er regelverket slik at det da regnes som at du har løyet, og da trekkes oppholdstillatelsen tilbake. Jeg forstår at systemet fungerer slik, men jeg tror på henne og at hun er i livsfare om hun drar tilbake, sier Hanken.

Hun hevder Rahmani ikke har noe nettverk i Afghanistan utover svigerfamilien, som hun har forklart at har kommet med flere trusler mot henne.

– Hun har en svigerfamilie som er farlig for henne, og ikke noe annet nettverk i landet. Hvis Afghanistan hadde vært et trygt sted å være for kvinner, og hun hadde fått omfattende hjelp der, ville jeg kanskje ikke engasjert meg i like stor grad. Men jeg kjenner på dødsangsten hennes. Jeg kjenner den hver gang hun prater med meg, eller klemmer meg. Det er helt forferdelig. Jeg vet hva hun har opplevd i landet, som ikke er relatert til asylsøknaden, men som er brutalt. Jeg vil ikke gjenfortelle historien, det gjør vondt, sier Hanken.

Håper de får bli

Underskriftskampanjen fokuserer på barna Eltaf (7) og Sofia (5).

– Vi føler at de har særlig stor tilknytning til landet. De snakker ikke språket fra hjemlandet, de har hele sitt nettverk her. Her går de på skole og har venner, og kan lese og skrive norsk. Hvis de kommer til Afghanistan, vet vi at Sofia ikke får mer skolegang. Jeg vet ikke om UDI bryr seg nevneverdig om det, men barns rettigheter bør ha betydning. Det er veldig traumatisk for dem. Det er i barnas beste å få bli, mener Hanken.

– Det har vært flere tilfeller av at slike saker er tatt til retten, som har landa på at barnas tilknytning til riket ikke er tillagt nok vekt, og at vedtaket må omgjøres. Har dere planer om å ta saken helt til retten?

– Vi har ikke tenkt så mye på potensiell rettssak. Shekofeh har rett til gratis rettshjelp, og hun har en advokat. Han klager på vedtaket og vi støtter ham i det, men vi er forberedt på å støtte henne så langt vi kan. Vi gjør alt som er i vår makt. Vi er mange rundt henne som kan si det samme, sier Hanken.

Én negativ kommentar

– Har du fått noen negative tilbakemeldinger på kampanjen?

– Nei, jeg vil ikke påstå det. Det kom én kommentar på min profil, som jeg har sett. Det var ikke negativt heller, bare en som sa at de hadde tillit til UDI. Vi vet jo det, at mange helst vil ha færrest mulig innvandrere i Norge. Én slik reaksjon har jeg fått. Selv om det ikke var noe stygt, tolker jeg at det ligger en slik motivasjon til grunn, sier Hanken.

Sofia (t. v.) og broren Eltaf er blitt godt kjent med barna i området der de bor i Bø. I midten Amelie Pedersen. Foto: Privat / Katie Hanken

Hanken omtaler Rahmani som en aktiv, sosial, utadvent og godt integrert dame.

Hun er en fantastisk sosial og utadvendt person. Hun har integrert seg ganske lett i Bøsamfunnet fordi hun er så utadvendt og sosial. I tillegg har hun barn som er like gamle som mine. Dette er flotte unger, akkurat som alle andre norske unger, glade og aktive barn, sier hun.

Rahmani er en moderne dame, ifølge Hanken.

Shekofeh er veldig progressiv, kan man vel si. Hun jobba som frisør i Afghanistan, brudefrisør. Hun elsker å jobbe, hun bruker ikke hijab til vanlig, hun har tilpassa seg den norske kulturen veldig lett. Men hun er også veldig stolt over maten og folket i Afghanistan, og sine kulturelle røtter.

Psykisk belastning

Hanken mener UDI har brukt urimelig lang tid på å behandle saken til Rahmani.

Det er klart det er en overgang å komme til Norge, og fem år i usikkerhet har tatt på. Det har vært en kjempestor psykisk belastning. Kan hun bli, eller må hun dra? Det har vært en forferdelig belastning. Jeg skjønner ikke at det kan ta så lang tid. Jeg tenker også på barna hennes. Snart er de fullverdige borgere som jobber, betaler skatt. Nå blir den «investeringa» bortkasta. Vi har ingen å miste i Bø, vi trenger flere borgere, sier hun.

Shekofeh Rahmani ønsker ikke selv å avbildes, i frykt for egen sikkerhet, etter det VOL kjenner til.