Mandag publiserte VOL et leserinnlegg skrevet av sykepleierstudent Vidar Pedersen, som er fra Vesterålen men nå bor og studerer i Trondheim. Han skisserte opp en prekær situasjon i helsetjenesten. «Undertegnede har i samtale med andre studenter, sykepleiere og helsefagarbeidere, fått høre mange historier.

I en kommune var det ufaglærte som la opp dosettene til pasientene. På et sykehjem i en annen kommune har de bare èn sykepleier, så det er helsefagarbeiderne som legger opp mens sykepleieren kontrollerer at det er riktig. I en tredje kommune i en hjemmetjeneste, får ufaglærte sette insulin og dele ut medisiner uten pasientspesifikk opplæring.»

Pedersen informerer i en e-post VOL om at han har fått mange tilbakemeldinger om gjenkjennelse på innlegget, noe som etter hans mening tyder på at dette er et generelt problem. Han sier at han ikke har erfart dette selv, ettersom han er student, men at innlegget er basert på medieoppslag og samtaler med medstudenter.

– Må ha sykepleiere

Seksjonssjef for helse i Sortland kommune, Sture Jacobsen, kjenner seg ikke helt igjen i bildet som tegnes opp, i det minste ikke for Sortland kommune sin del.

– For å bruke et litt lokalt uttrykk, i innlegget er han vel det vi vil kalle «langt fram i klean». Han tar jo mål av seg å snakke om noe han ikke har så mye erfaring med, sier Jacobsen.

– Man kan jo ikke sette en ufaglært til å gjøre oppgaver som kun kan gjøres av sykepleiere. Å framstille det slik, er litt merkelig. Men det er klart at det er mulig debatten går på definisjonen av hva som er reine sykepleieroppgaver og hva som ikke er det.

Han sier Sortland kommune har en utfordring med å få rekruttert sykepleiere. Det har ført til at de har måttet bruke vikarbyråer det siste året.

– Noe annet nytt i Sortland, i hvert fall, er at vi helt fram til i fjor ikke har brukt vikarbyråer for å skaffe sykepleiere. Vi har måttet gjøre det i fjor sommer og i år. Løsninga om man ikke har nok sykepleiere, er ikke å bruke ufaglærte, da får man heller ta den utgiften det er å leie inn sykepleier gjennom vikarbyrå, sier han.

De sykepleierne som er ansatt i kommunen, har mye å gjøre når det er mangel på sykepleiere.

– Det er fare for at det blir en del overtid, og en del ekstraarbeid. Det kan i verste fall føre til økt sykefravær, og da har vi en ond sirkel, sier han.

Ikke ufaglærte

Og det forekommer at de også må bruke ufaglærte vikarer når det er ferieavvikling.

– Vi har ikke mange ufaglærte, det er primært ferievikarer. Men vi har en veldig stor andel helsefagarbeidere. De gjør en god jobb, men kan ikke gå inn på sykepleierfaget.

Helsesjefen bedyrer at det ikke gjelder sykepleierspesifikke oppgaver.

– Vi søker aldri etter ufaglærte. I ferien, for eksempel, må vi likevel bruke en del. Men ikke på sykepleieroppgaver. Det er helt uaktuelt å bruke noen andre til å dosere medisin. Men vi har et system der helsefagarbeidere får kurs i å dele ut medisinen, det er noe annet enn å dosere, sier Jacobsen.

Sykepleiere har egen eksamen i dosering av medisin. De må kunne regne ut hvor store doser en pasient skal ha av forskjellige medisiner, og vite hvordan de kan reagere med hverandre. Derfor er det krav om at kun sykepleiere eller eventuelt leger kan gjøre dette.

Det er mangel på sykepleiere i hele landet. Det skyldes blant annet samhandlingsreformen, ifølge helsesjefen. Han understreker at han kun kan si noe om situasjonen sett fra kommunalt ståsted, ikke om situasjonen i sykehus.

– Samhandlingsreformen har ført til at kommunen utfører stadig flere kompliserte, komplekse arbeidsoppgaver, som krever sykepleierkompetanse. I Sortland har vi opplevd stor utfordring på rekruttering de siste to år, særlig siste år. Det har ført til at vi har slått alarm, og fått vedtatt noen rekrutteringstiltak. Vi har foreløpig i det minste fått større oppmerksomhet rundt saken, og merker allerede økt interesse for ledige stillinger sammenligna med de siste åra, sier han.

– Det koster selvfølgelig mer å bruke en sykepleier enn en ufaglært. Men man kan ikke ta den type hensyn når man rekrutterer. Det vil være uforsvarlig å bruke ufaglærte.

Må få flere

Selv om de opplever noe økt interesse, er sykepleierkrisen i kommunen langt fra over.

– Vi har ikke fått fylt alle stillingene. Tiltakene er nye, og vi har utlysning med nye stillinger etter det. Det å rekruttere tar litt tid. Vi har fortsatt underdekning, men er veldig optimistisk på at vi skal komme i balanse i løpet av høsten.

Siden samhandlingsreformen innebærer at pasientene skal skrives ut raskere fra sykehus, øker det også presset på det kommunale helsevesenet.

– Vi har gradvis gjort om andre stillinger til sykepleierstillinger, for å møte behovet etter samhandlingsreformen. Den prosessen er vi ikke ferdige med. Andelen sykepleiere må og bør bli større enn den har vært. Kommunen har i dag oppgaver som lå i sykehuset for få år sida, påpeker Jacobsen. Han frykter sykepleierne som jobber i kommunene i dag, kan forsvinne ut igjen om presset blir for stort.

Praksis og spissing av oppgaver

Jacobsen mener sykepleiermangelen gjør at man må bruke sykepleiere kun til det bare sykepleiere kan gjøre - som dosering av medisin - og mindre til andre ting.

– Man må sørge for et skarpere skille mellom sykepleieroppgaver og andre oppgaver, og bruke sykepleiere der de absolutt må brukes.

Jacobsen tror kommunene må tenke mer enn noen måneder eller et år fram i tid. Befolkninga blir stadig eldre, og samtidig går flere sykepleiere ut av yrket enn i det. Det må flere studieplasser til, men det krever også at kommunene må ta sin del av ansvaret og tilby flere studieplasser, er han klar på.

– Elefanten i rommet er vel kanskje også hvorvidt man skal flytte noen oppgaver som i dag kun kan utføres av sykepleiere, over til andre yrkesgrupper også, med tida?

– Jeg ser at det er en diskusjon som kommer. Jeg var også inne på det at man må skille ut sykepleieroppgavene i større grad, så det reindyrkes mer. Og at de må frigjøres fra rent pleiemessige oppgaver. En del kommuner og miljøer er kommet ganske godt i gang med det. Vi blir nok nødt til å ta innover oss deres erfaringer.

Ifølge Jacobsen har de ikke så høy turnover, som vil si svært jevnlig utskifting av ansatte, i Sortland. De har likevel hatt noen utfordringer, spesielt i omsorgssituasjonen for personer med demens, en gruppe som ofte takler brå endring dårlig.

– Situasjonen vi hadde med at vi la ned en velfungerende avdeling på Håløygtunet og spredte ansatte for alle vinder, og så skulle etablere den igjen, det var ikke bra. Det var ikke mulig å gjenskape det veldig fort. De var etablerte i andre jobber. Det har vært noe vi har diskutert, og som helt klart er en ulempe med nedlegginga som ble gjort, kanskje den aller største. Ellers så har vi ikke høy turnover, men har hatt rekrutteringsproblemer, som blir bedre, sier han.