– Eiendommen er nesten blitt en dårlig spøk, sier Anne Robertsen. Hun står midt på en gressflekk på et jorde. Hun eier en «inneklemt» tomt på Jennestad - fremdeles ubrukt, rundt fem år etter at hun fikk konsesjon.

Den noe spesielle saken ble behandla i formannskapsmøtet på Sortland 31. mai - etter mange års saksgang. De konkluderte med at veien må bygges tvers over jordet, og dermed dele det i to. Robertsen har klaget på vedtaket, og setter sin lit til klagebehandlinga.

Det hele startet i 2013. Eller, ifølge Robertsen, starta det hele egentlig tidligere. Hun har i mange år ønsket å flytte hjem fra Steinlandsfjorden til Jennestad, hvor hun selv vokste opp. Den hundeinteresserte kvinnen ville gjerne drive næring der. Først søkte en grunneier i området om å få fradelt en tomt Robertsen kunne kjøpe. Dette fikk hun ikke, da det av Fylkesmannen ble ansett for å være en strandsoneeiendom - men i prosessen med å søke om tomta, søkte hun også om å få laget avkjørsel.

Anne Robertsen har en stor mappe med dokumenter om saken. På tegningen foran på bildet kan du se veien hun søker om, tegnet inn. Foto: Jenny Dahl Bakken

En veiløs tomt

Den skulle være der den gamle avkjørselen hadde vært, ifølge plandokumenter, langs en grøft i den ene enden av tomta. Avkjørselen hun søkte om, var på samme sted som den hun nå har brukt fem år på å få forsøkt godkjent. Statens Vegvesen var den gang på inspeksjon, og konkluderte med at lite sto i veien for at avkjørselen kunne godkjennes.

Da fradelinga ikke gikk gjennom, forhørte Robertson seg om ledig jord i området. Deretter fant hun en eiendom i området hun kunne kjøpe. I 2013 ble konsesjonssaken behandla i formannskapet - og den var omstridt. Hun ville drive kennel på tomta. Hvorvidt det kunne regnes som jordbruksdrift eller ikke, ble behørig diskutert. Konsesjonen gikk gjennom, og Robertsen selv er lei av å snakke om den. Når hun først har fått den, er det liten vits å diskutere den, mener hun.

Dette er veien og avkjørselen Statens Vegvesen og Sortland kommune mener Robertsen og kundene til kennelen skal bruke. Foto: Jenny Dahl Bakken

– Og hva ellers kunne jeg drevet med, på seks mål? Jeg hadde kanskje hatt plass til én hest, sier hun.

Det står ikke noe hus på tomta. Helt siden 2013 har hun nemlig fått avslag - på å bygge avkjørsel samme sted hun søkte om i 2011.

– Det hele så lyst ut, fram til jeg satte i gang. Det har vært både hus og fjøs med vei til der tidligere, så jeg tenkte det umulig kunne være noe problem, sier hun.

Statens Vegvesen mener det er for mange avkjørsler i området.

– Statens vegvesen har uttalt flere ganger at det ikke er kravet til frisikt eller andre tekniske krav som er utfordringen i denne saken. Årsaken til at vi anbefalte avslag, er at flere avkjørsler innebærer en trafikksikkerhetsrisiko, sier Torbjørn Moldestad i Vegvesenets planseksjon.

– Blir billigere

Vegvesenet mener løsninga kommunen har kommet fram til, er den beste. I dag går det nemlig en privat vei inn til et boligfelt i nærheten av Robertsons tomt. I stedet for ny avkjørsel, kan hun bygge en vei ut fra den eksisterende veien, mener de. Det innebærer å krysse jordet som i dag slås i ett.

– Dette er helt åpenbart en dårlig løsning om man har vært og sett på tomta. Det er snakk om en liten vei som omtrent går inn på gårdsplassen til noen. I tillegg må man altså krysse dyrka mark, i stedet for å følge grøfta langs tomta, sier Robertsen.

Denne grøfta skiller flere eiendommer. Hadde det blitt anlagt vei her, kunne den også blitt brukt av naboene, anfører Robertsen. Foto: Jenny Dahl Bakken

Kommunens jordbrukssjef advarte mot denne løsninga før møtet 31. mai, men politikerne landa på at det var den beste og mest trafikksikre - ikke minst var det en løsning Vegvesenet kan godta.

– I tillegg til å ivareta trafikksikkerheten i området på en god måte så vil en slik løsning trolig bli rimeligere for søker da det må bygges kortere adkomstvei. Det er en direkte sammenheng mellom antall avkjørsler og antall ulykker, og her er det i tillegg snakk om en avkjørsel som krysser gang- og sykkelveg som brukes som skolevei, sier Moldestad.

VOLs journalist observerte selv at sykkelveien ble brukt som vei av traktorføreren som var i gang med å slå jorda. Robertson mener dermed det ville være en bedre løsning med en ordentlig vei langs tomta, som bonden som slår også kunne bruke.

Partene er også uenige om hvilken av løsningene som er lengst, ettersom Robertson mener hun uansett må lage avkjørsel nederst på veien hun har fått tillatelse til å bygge vei fra, for å få frakta alt av anleggsmaskiner og annet.

Beklager feil

Robertsen kritiserer også Statens Vegvesen for saksbehandlingsfeil. De har behandla søknaden om avkjørsel, selv om den egentlig skulle behandles av kommunen, ettersom det foreligger en reguleringsplan for Sortland kommune.

– Det stemmer at det har skjedd en saksbehandlingsfeil da det er kommunen som er vedtaksmyndighet, og vi beklager for dette. Dette er også grunnlaget for at saken ble tatt opp på nytt, sier Moldestad.

Saken har vart over flere år. Dette skyldes blant annet at det først gjaldt fradeling av ei boligtomt men senere gjaldt kjøp av tomt og drift av landbruksnæring, ifølge ham.

– I tillegg til dette så var Statens vegvesen tidligere ikke oppmerksom på at det fantes reguleringsplan for dette området, og spørsmålet om avkjørsel ble derfor feilaktig behandlet av oss. Feilen er imidlertid rettet opp, og det er kommunen som avgjør saken og som nå har gitt avslag, i tråd med høringsuttalelsen fra Statens vegvesen, sier han.

Her skal våningshuset ligge. Gresset på tomta slås av en leiejordtaker. Foto: Jenny Dahl Bakken

På den planen er det også tegna inn et boligfelt ved siden av den eksisterende bebyggelsen. Dette boligfeltet har en større vei, med avkjørsel til Vesterålsveien. Robertsen mener Vegvesenet har rota og blanda denne veien med den eksisterende, lille veien som er der.

– Det stemmer at den eksisterende veien og veien som er tegnet inn på reguleringsplanen har blitt blandet sammen tidligere da de går parallelt. Dette har imidlertid ikke hatt innvirkning på den faglige vurderingen. Veien som går der i dag og som vi har foreslått at søker kan bruke heter Jennestadveien og er eid av Sortland kommune, sier Moldestad i en e-post på VOL.

I en ny korrespondanse med der VOL spør om dokumentasjon for at veien er kommunal, erkjenner Moldestad at den ikke er kommunal, men at den er deleid av kommunen:

– Det stemmer at Jennestadveien har blitt feilaktig omtalt som kommunal veg i noen av saksdokumentene. Jennestadveien er en privat veg som i hovedsak er eid av Sortland kommune. Dersom området noen gang blir bygd opp i henhold til reguleringsplanen så er det mulig at vegen endrer status til kommunal veg. Det har ingen betydning for vurdering hvorvidt Jennestadveien er en privat eller kommunal veg – poenget er at veggrunnen er eid av Sortland kommune slik at det ikke vil bli problemer for søker å få tillatelse til å bruke vegen, sier han.

Gal veiledning

På toppen av det hele ble Robertsen rådgitt feil, slik at hun ved første søknad, krysset av for bolighus og ikke våningshus/gårdshus. Veilederen for nordnorske veier, som Vegvesenet bruker, sier at man skal ha lavere terskel for å godkjenne landbruksvei. Moldestad i Vegvesenet sier dette ikke har hatt betydning for vurderinga.

– De faglige vurderingene som ligger til grunn for Statens vegvesens siste høringsuttalelse til Sortland kommune er bygget på at det er søkt om ny avkjørsel til våningshus og driftsbygning/kennel: «Vår vurdering er at det omsøkte avkjørselspunktet ikke bør tillates uavhengig av hva formålet er da det finnes et bedre alternativ som tilknytingspunkt til fv. 820. Den kommunale Jennestadveien ligger ca. 120 meter vest for det omsøkte avkjørselspunktet. Ved bruk av denne så vil ny adkomstveg bli vesentlig kortere enn fra omsøkt avkjørsel, i tillegg til at en unngår økning i antall avkjørsler til fv. 820,» viser han til et tidligere svar i saken.

– Straff for å være lovlydig

Robertsen reagerer også på at den gamle veien, som altså gikk der hvor grøfta går nå og er tegna inn på gamle utskiftinger, ble fjerna uten de gamle eierne ble varslet. Det er normalt, ifølge Moldestad:

– Det stemmer at det trolig har vært en traktorvei/landbruksvei på det omsøkte avkjørselspunktet før gang- og sykkelvegen ble bygd, og denne veien ble trolig sanert som en følge av byggingen av gang- og sykkelveien, slik det er vanlig. Ingen har hatt innsigelser mot dette, sier han.

Ifølge Robertson er altså ikke de tidligere eierne varslet. Det skal de i utgangspunktet bli, ifølge Moldestad.

– Normalt skal alle grunneiere orienteres. Jeg kan ikke finne dokumentasjon nå, men tror det var Sortland kommune som i sin tid bygde denne gang- og sykkelvegen og det blir derfor vanskelig å svare på spørsmål om hvordan denne prosessen ble gjennomført, sier han.

Robertson står igjen som svært frustrert.

– Dersom jeg ikke hadde søkt, men bare anlagt vei og begynt å bruke den, ville jeg sannsynligvis ha vært på plass her i dag. Det er så frustrerende, når du føler at du straffes for å følge lover og regler, sier hun. Robertsen jobber også på Sortland, og enn så lenge har hun totalt en times reisevei. Huset skal flyttes til den nye tomta, når veien omsider kommer på plass.

– Vi har full forståelse for at det kan være frustrerende for en tomteeier å ikke få tatt tomta i bruk – spesielt i saker hvor det ikke finnes alternative løsninger. I denne saken har tomteeier full mulighet til å få tatt tomta i bruk ved bruk av eksisterende avkjørsel, repliserer Moldestad.

Han avviser for øvrig at flere i området har fått bygd avkjørsler, slik Robertson hevder. I sakene der SVV har vært vedtaksmyndighet, er det ikke gitt noen tillatelser til avkjørsler i lignende saker i området, ifølge Moldestad.