- Han tok kontakt med oss og spurte om det var mulig å starte her fordi at han ikke ønsket å flytte til Svolvær. Det sa vi ja til, og nå er han her som lærling i industrimekanikerfaget, forteller administrerende direktør Einar Roger Pettersen til VOL.

Ønsket ikke å flytte

Eide forteller at han ble litt sur da det i januar ble informert om at de ikke ville kunne søke på industriteknologi-linja på Melbu til høsten.

- Etter en stund tenkte jeg at det kanskje var greit å komme seg litt bort til en annen plass, sier han.

18-åringen søkte dermed på linja ved Aust-Lofoten videregående skole, men kjente etter hvert at han ikke ønsket å flytte på seg. Dette til tross for at han kom inn på linja i Svolvær, som ifølge Nordland Fylkeskommune vil ha 14 elever skoleåret 2018/2019.

- Jeg undersøkte på skolen om det var mulig å ta tre år som lærling i stedet for å flytte til Svolvær for å gå skole, noe som var mulig, sier han.

Eide, som tidligere har vært utplassert på Melbu Systems, tenkte at godt kunne tenke seg til å jobbe der.

- Jeg gikk for å høre om det var mulig, og det ble et ja nesten med en gang, forteller han til VOL.

Lærlingen har vært i jobb hos Melbu Systems i knappe to uker og er storfornøyd. Han forteller at han synes det er dumt at de ikke lenger tilbyr linja på Melbu.

- Samtidig er det kanskje ikke verst for oss som bor her, men for de som bor lengre unna, konkluderer han.

- Vi er nødt til å ha folk

For Melbu Systems er konsekvensen av at industriteknologi-linja stor. De har i en årrekke rekruttert ansatte derfra, og må nå se på andre løsninger.

– Vi må jo ha folk, og konsekvensen er at vi må ta inn lærlinger som bare har gått et år på videregående er at vi selv må ta VG2, sier Pettersen.

Einar Roger Pettersen, administrerende direktør i Melbu Systems AS. Foto: Ann-Julie Nordgård Nesmoen

Han poengterer at Eide nok vil bli en akkurat like god industrimekaniker som alle andre, men at han vil ha mindre skolegang enn andre.

- Han har jo bare et år på videregående og hvorvidt han må ta opp fag for å for eksempel kunne gå påbygg, det er jeg usikker på, sier den administrerende direktøren.

Pettersen sier at det er mulig at de vil ta inn flere som bare har et år på videregående.

- Vi vil jo da vurdere det fra case til case. For Trym sin del viste vi jo hva vi fikk siden han hadde vært utplassert her tidligere, forteller han.

Mulighet til 1+3-løp

Eide forteller til VOL at det var elevene selv som måtte ta initiativ for å finne ut om det var mulig å gå ut som lærling i stedet for å gå mer skole.

- De bør kanskje informere litt mer om at det faktisk er mulig, sier han.

Inge Holm, rektor ved Hadsel videregående skole og fagskole, sier at det ikke er noe som flagges så veldig høyt, men at det skjer at de tilrettelegger for andre løp enn de vanlige 2+2-løpene.

2+2-løp vil si at elevene går to år på videregående skole, for så å gå ut i lærlingetid i to år.

- Vi har brukt å legge til rette for 1+3-løp for en del elever som egentlig ønsket å gå videre på kjemi- og prosessfag. Dette fordi at det nærmeste stedet de tilbyr denne linja er i Mo i Rana, forteller Holm.

Ved noen tilfeller har de også mulighet til å tilrettelegge for 0+4-løp, der unge går rett ut i en slags lærlingetid i stedet for å gå skole.