Det sier professor dr. juris Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI i en kommentar til at politiske krefter i Andøy vurderer et økonomisk etterspill i forbindelse med Andøy kommunes aksjesalg i 2010.

Lokalpolitiker John Helmersen i Andøylista kunne mandag fortelle VOL at saken knyttet til Andøy kommunes aksjesalg i 2010 ikke er foreldet. Han vurderer derfor et mulig økonomisk etterspill i forbindelse med at Andøy kommune solgt 34 prosent i A.H. Holding AS i 2010.

– Det er ikke umulig at det har skjedd mangelfull saksutredning. Det skjedde ingen emisjon, som var hovedargumentet for å selge aksjene, sa John Helmersen i Andøylista til VOL mandag. Han mener at kommunen ble truet til å selge sine andeler i selskapet.

Kaster gode penger etter dårlige

Professor dr. juris Tore Bråthen ved Institutt for rettsvitenskap og styring hos Handelshøyskolen BI, sier at det første som slo ham da VOL presenterte saken, var at dette ville være å kaste gode penger etter dårlige å forfølge dette sporet. Det ser ikke ut til at det ville være særlig lett å få et gjennomslag, mener han.

Over da salget ble gjort

– Da aksjene ble solgt, var saken mellom selger og kjøper i prinsippet over. Det forelå heller ingen skriftlig avtale med betingelser knyttet til aksjesalget, slik jeg har forstått det. Å prøve seg med en påstand om at kommunen ble lurt, vil bli en så tung og usikker prosess, at jeg ikke ville ha brukt verken min egen tid eller egne penger på advokater til dette. Da aksjene var solgt, var saken over og det er ingen vei tilbake på noen som helst måte, slik jeg ser det, sier professor Tore Bråthen til VOL.

Som å selge en bil

– Å selge aksjer, er som å selge en bil. Dersom du går tilbake åtte år etter kjøpet uten en klar avtale med et uttrykkelig forbehold, har du svært lite å stille opp med. Dersom kommunen hadde hatt en overdragelsesavtale med klare betingelser, kunne Andøy ha stått sterkere, men det blir hypotetisk. Kommunen kan gå tilbake og si at den ble lurt, men det er en så usikker prosess at sjansen for å nå fram er veldig liten.

Fånyttes å prøve seg

Uten en skriftlig avtale knyttet til aksjekjøpet, der det var knyttet klare betingelser til aksjekjøpet, mener han at det er fånyttes å prøve seg på en framgangsmåte der man rettslig skulle ha ambisjoner om å oppnå noen i en rettssal.

– Dersom det hadde vært en skriflig avtale knyttet til aksjekjøpet, der det gikk fram fra selskapet at man vurderte å sette igang en emisjon, ville det beste være at det som sto i avtalen var det kjøperen var villig til å være med på, sier professor Tore Bråthen ved Institutt for rettsvitenskap og styring hos Handelshøyskolen BI.

Vanskelig å få gjennomslag

Et spørsmål om kompensasjon mener han uansett alltid vil være veldig vanskelig å få gjennomslag for.

– Ofte ville et forslag om en slik avtale knyttet til et slikt aksjesalg betydd at man ikke får kjøper med på slike vilkår. Ingen vet hva som ville blitt resultatet av et slikt krav. Det er i de fleste tilfeller slik at både selger og kjøper får en endelig avklaring ved gjennomføring av aksjesalget.

Fikk råd til å bygge

Dersom det går mer enn to-tre år etter en slik handel og det ikke blir en emisjon, desto større sjanse er det for at kjøper har gjort noe riktig og fornuftig med selskapet. Det betyr at selskapet etter hver fikk råd til å bygge fartøyet uten emisjon, noe som kan bety at selskapet har vært flinke i sine disposisjoner.

Hadde ikke andre alternativer

– Slik jeg ser det ut fra artiklene og saksdokumenter, ser det ut til at kommunen ikke hadde andre alternativer enn å selge. Kommunen hadde ikke penger til å delta i emisjonen. Dersom de ville sitte på aksjene uten emisjon, risikerte de at hele båtkjøpet gikk i vasken, sier Bråthen.

Muligheter for ulike alternativer

Dersom kommunen hadde hatt en kjøper av sin post på 34 prosent av aksjene, ville situasjonen gitt muligheter for ulike alternativer. I forhold til opprinnelig tilbud om kjøp av aksjene, ville summen man til slutt fikk for aksjene kunne økes. Jeg ser at kommunen i siste liten faktisk fikk litt mer penger enn den opprinnelig var tilbudt.

Han er også klar på at utfallet av en beslutning om ikke å selge aksjene kunne ha skapt usikkerhet fra bankens side. Ingen kjenner utfallet av de vurderingene.

Fristende å være med

– Grunnlaget for kommunens beslutning var heller ikke så dårlig. Rådmannen hadde utredet ulike alternativer. Sansynligvis var det mest fristende å være med på kapitalutvidelsen, men det hadde kommunen altså ikke råd til å være med på. Dessuten betydde kommunes status på Robek-listen at kommunen ikke ville fått lov til å finansiere sin deltakelse i en emisjon ved hjelp av lånte midler.

Ingen rett til overskudd

– Slik jeg ser det vil heller ingen ha noen som helst rett til en del av overskuddet i selskapet flere år etter at aksjesalget fant sted, sier Bråthen.