Sindre Standal Bakland og Finn Harald Fodstad har noen av karakteristikkene man kanskje tillegger rockere. Langt hår. Skjegg, for Sindres del. Ellers er det lite klisjépreget ved dem. De flytta fra Andøy til Tromsø da de var ferdige på videregående. Tilfeldighetene ville ha det til at de til slutt havna på samme skole. Det kommer vi tilbake til. Først: Rocken.

– Hvordan kommer man egentlig inn i hardrocken? Hva er «gateway»-dopet?

– Korps!

Svaret fra Bakland er kontant, om litt humoristisk ment. Noe alvor er det likevel i det: de to har drevet med musikk nesten hele livet. Nå er de nærmere 40 enn 30, men det påvirker ikke interessen for musikk.

– Man blir egentlig aldri for gammel for hardrock og musikk, det er bare artig, sier Fodstad.

– Det er en interesse. Man driver vel med det hele livet, så lenge man syns det er gøy, sier Bakland.

I oktober gir de ut ny plate, «And in the abyss, they sleep». På fredag 17. august slipper de første singel fra plata, den som Bakland spøkefullt kaller radiosingelen.

Dyp konsentrasjon: Finn Fodstad spiller med innlevelse. Foto: Tord Viken

Andreplate fra Andøy

For snart tre år siden ga bandet Vederkast, som de begge spiller i, ut plata «Northern Gothic», som jevnt over høstet gode kritikker. Nå er det altså tid for plate nummer to. Og den er spilt inn på Andøy, hvor de begge er fra.

– Vi måtte rett og slett rømme byen og hverdagen for å få gjort den ferdig. Den er spilt inn på Bleik samfunnshus. Vi hadde med utstyret og sånt dit, det tok oss vel en ni dager å spille inn nå i april, sier Bakland.

Musikken er også delvis inspirert av nordnorsk natur og klima. Andøyvinden er med på plata, ettersom vinden blåste rett gjennom samfunnshuset mens de holdt på. Og en av tekstene henta de inspirasjon til fra Andøyposten.

– En av sangen er inspirert av et forlis utafor Andøy. Det plukka vi faktisk opp i Andøyposten, det sto en sak om det der. Så ante vi ikke helt hva vi skulle skrive om, jeg foreslo da det, sier han.

Om plata sier Bakland:

– Denne plata er bedre enn den forrige! Neida, det er vel sånn alle sier.

– Av alle plater vi har gitt ut, er dette den beste, legger Fodstad spøkefullt til.

Vederkast i vinden på Bleiksstranda: Vederkast henter inspirasjon fra naturen, her fra venstre: Finn Fodstad, Sindre Bakland, Paul Aronsen og Magnus Tornensis. Foto: Tord Viken

Andøyklikk i Tromsø

Bakland og Fodstad har kjent hverandre helt siden ungdomstida på Andøy. Fodstad sier det slik:

– Første gang vi spilte i band sammen var på ungdomsskolen, så gikk vi i klasse sammen ut videregående. Nå jobber vi på samme skole!

Grunnen til det er litt tilfeldig, ifølge Bakland. De tok begge lærerutdanning i Tromsø da de flytta fra Andøy etter gymnaset.

– Finn bodde hos meg en periode han ikke hadde noe sted å bo, og da var han også på utkikk etter jobb. Så jeg sjekka på skolen der jeg jobba. Han kom på en måte inn bakveien, sier Bakland.

Ifølge Bakland er de en klikk fra Andøy i Tromsø som fremdeles henger sammen. Alle spiller ikke i band sammen, men mange er musikkinteresserte.

– Hvordan ble det egentlig en så sterk musikkgenerasjon andværinger?

– Du treffer bare, av og til. Vi var kanskje tilfeldigvis ganske mange da som var interessert i musikk og rock. Ungdommen i dag hører jo ikke på rock lenger, men vi hørte mye på det på ungdomsklubben på Andøy, sier Bakland.

– At man kunne spille på Rock mot rus en gang i året hjelper. Det var viktig, legger Fodstad til.

Det var ikke bare som ungdommer de spilte der. Vederkast har også spilt på Rock mot rus, blant annet like før de ga ut albumet sitt i 2015.

– En samfunnsdreper

Selv om de begge bor i Tromsø, er de ikke helt avkoblet fra livet i Vesterålen. De har begge familie og venner på Andøya, og prøver å følge med på hva som skjer.

– Det er trasig med flystasjonen, sier Bakland. Fodstad mener det er langt mer enn trasig:

– Det er fullstendig krise. En samfunnsdreper, sier han. De merker at en del fra Andøya følger med på musikken deres, men de har fans i mange leire, ifølge Bakland.

– Vi har fans i flere aldre. Det er både rockeinteresserte 60-åringer og purunge rockefans.

– Musikken vår er vel litt sånn… vi prøver ikke å sy den inn i noe radiomønster. Hvis det passer med et riff som varer i sju minutter, så har vi det, sier Fodstad.

Ble det rett denne gangen: Sindre Bakland gir seg ikke før riffet sitter som det skal. Foto: Tord Viken

Blitt voksne

Når det gjelder den nye plata, beskriver de den slik:

– Den nye plata er en ganske naturlig oppfølger av den første plata. Vi er blitt litt voksne, litt softere, sier Fodstad.

Bakland ber likevel dem som foretrekker skikkelig hard rock om å ikke bekymre seg.

– Den er mer poppa, men det er også harde partier.

Og to av Vederkast-medlemmene er altså fra Andøya - og jobber nå på samme skole.

– Det er fire stykker i bandet. Han ene jobba faktisk også på samme skole som oss en periode.

– Åja? Var det sånn at dere satt på lærerværelset og sa at dere trengte en trommis?

– Det var nok mer sånn at han sa at han trengte et band.