I vår sto de på scenen under russerevyen - Reinsnes attpåtil som russepresident - på Sortland, nå sitter de i kantina på Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universtet (UiT), som ferske studenter ved det juridiske fakultet.

– Det er veldig spennende, og travelt. Det er så mange arrangementer og så mye som skjer. Det er fester til langt på natt, og så forelesninger neste dag, sier Regine Reinsnes.

– Det er noe som skjer hele tida, bekrefter Oda Lauksand Engamo.

Ville bli i Nord-Norge

De to jentene gikk ut av Sortland videregående skole i år, og har nå begynt å studere i Tromsø. Det samme gjelder svært mange av deres klassekamerater - Engamo anslår alene at hun vet om en sju-åtte stykker fra deres kull som er ferske studenter. VOLs journalist har også vært i kontakt med flere studenter fra Vesterålen, også fra andre kommuner enn Sortland, som begynner i Tromsø.

Men - hvorfor akkurat Tromsø?

– Jeg hadde hørt veldig mye positivt om Tromsø på forhånd. I tillegg har jeg vært her litt tidligere, Tromsø er en fin by. Dessuten har de juss her. Og det er ikke SÅ langt unna hjemme - du får ganske billige flybilletter, og kan kjøre på rundt fem timer, sier Reinsnes - som også sier at den såkalte "nordlandskvota" bidro til å avgjøre.

Ved UiT er en viss andel studieplasser på flere linjer reservert for søkere med nordnorsk tilknytning. På rettsvitenskap, som de to unge studentene har begynt på, gjelder det hele 67 prosent av plassene.

Engamo mener også kvota er sentral, men oppgir også andre grunner for at hun endte i Tromsø.

– Jeg er glad i fjell og frisk luft. Jeg liker å stå på ski og gå toppturer om vinteren. Jeg tenkte litt på Oslo, men lufta, fjellene og naturen ble avgjørende, sier hun.

– Tromsø er en storby

De to syns det er for tidlig å si om de kommer tilbake til Vesterålen, men Reinsnes ser for seg at det nok er der hun ender opp til slutt - hun er så hjemmekjær, som hun sier selv.

Enn så lenge er det studier i Tromsø som gjelder. De to trekker fram den praktiske innretninga på jusstudiet, med egen rettssal for øvelser og muntlig øving som en del av studiet som noe som var viktig for dem.

Det er en stor overgang å flytte fra Vesterålen til  Tromsø.

– Den største forskjellen er jo det å være i en stor by. Tromsø er stort for oss fra lille Sortland, sier Reinsnes.

– Det er veldig rart å være avhengig av buss. Det er for lange avstander å gå, så det å måtte tilpasse seg rutetabellen og at det kan være fullt på bussen så du må ta neste, er uvant, sier Engamo.

Stemninga i byen

– Alt er veldig mye større, det skjer ting hele tida. Spesielt utelivet er noe helt annet enn på Sortland. Her er folk ute hele tida, og du møter mange forskjellige folk, sier Reinsnes.

– Det jeg liker best, er stemninga i byen. Går du en tur søndag formiddag, er det masse folk ute, sier hun.

– Og jeg har ikke møtt på noen ennå som ikke vil nakke med oss, legger Engamo til.

Om de skulle lengte hjem, er det likevel ikke for langt, syns de. Reinsnes får snart besøk av foreldrene, som kommer oppover med flere ting. Også Engamo er opptatt av dette.

– For både vår del og deres, er det jo bra at vi valgte Tromsø, sier hun.

YO-messa

De er begge to enige om at det er mange slags folk i Tromsø, du møter forskjellige mennesker og folk fra hele landet på universitetet. Mange er nysgjerrige på Vesterålen, ifølge de to.

– Ja, jeg opplever det. I går hilste jeg på en gutt fra Oslo, som aldri hadde vært nord for Trondheim før han flytta hit. Han hadde hørt om Vesterålen, og visste at det lå ved siden av Lofoten, sier Reinsnes.

– Men noen er forvirra og vet ikke hvor det er, sier Engamo.

På jusstudiet der de går er det både folk på deres alder, og folk som er ti år eldre, folk med andre sosiale bakgrunner og andre erfaringer i livet. Det er positivt, mener de. Veien til juss gikk via rettsvitenskap på videregående - og YO-messa på Sortland videregående skole.

– Det var studenter fra jusslinja her på YO-messa alt første året mitt, og jeg syns det virka interessant, sier Reinsnes.