En sensommerdag på Vikeidet går gressklipperne for fullt, blomsterkassene henger fulle av fargesprakende blomkarse, og på verandaen nytes sola.

– Jeg er glad for at jeg jobber i barnehage, men i dag er det ekstra fint, smiler Hanne Bjørkmo, som artig nok jobber ved Hoppensprett Bjørkmo barnehage, altså samme navn som gården til henne og mannen Bent.

Legger opp til vekst

I 2008 overtok paret driften av Bjørkmo gård, før de kjøpte gården i 2012. Det var ikke gitt at det var på denne gården paret skulle ende.

– Dette er egentlig ikke hjemgården til faren min. Han er fra gården på andre siden av veien som heter Bjørkmo. Der har vi nå kjøpt tilleggsjord, sier Bent Bjørkmo om gården som onkelen hans drev tidligere.

Bent er oppvokst på Vikeidet, mens Hanne er vokst opp på Sortland. Huset bygde de i 2001, og hun stortrives i de landlige omgivelsene.

– Når det er fint vær er det nydelig her. Jeg tror mange tenker at Vikeidet ser så kjedelig med, men når kommer litt opp fra veien og ser utover er det vakkert her, sier hun.

Gården hadde i år 170 vinterfôra sau, men planen er å vokse. Nå gjør grovfôrsituasjonen at gården må utsette planene med å utvide besetningen. I fjor sommer ble det nybygg da en del av fjøset ble bygget ut.

– Planen var å ha bortimot 200 sauer, men det blir det nok ikke i vinter heller. Bygningene er utvidet og det er knapt et år siden vi tok dem i bruk. Den er klar for å huse mer sau, men på grunn av fôrmangelen i år lar det seg ikke gjøre, sier Bent Bjørkmo.

Halve fôrmengden

– Det er halvparten av den vanlige formengden rundt om kring i regionen. Det er det samme her, og kanskje kakken verre fordi det er kjøligere her. Vi ligger gjerne ti minus lavere enn andre steder og det er ikke uvanlig at det er 20 minus her om vinteren. Det er mye myr her, men på den andre siden er her også varmere om sommeren, sier Bent.

Da driftsplanen for gården ble laget i forbindelse ed utbyggingen, var det tatt høyde for 235 vinterfôra sau.

– At vi kommer så høyt opp blir ikke med det første. Det må bygges gradvis opp, sier han.

På Vikeidet og Frøskeland er det flere store sauebruk og godt med dyr i utmarka.

– Vi har prøvd å gjøre det vi kan for å få en bedre andreslått, både med gjødsling og at noe er sådd i på nytt. Men sauene må også ha noe å beite på når de kommer ned fra fjellet, sier Bent.

En livsstil

Yrkeslivet til en bonde går i syklus, i finstemt takt med naturen, året rundt. Graset skal høstes når det er modent og lammene skal ned når de er fete og fine. Det er slaktetid om høsten, vinterfôring og parring, fresing og brøyting. Og lamming, før sauene igjen skal ut og beite i utmark. Sirkelen starter på nytt.

– De sier det er en livsstil. Det er det jo på mange vis, men før man klarer å bygge opp ei besetning som er så stor at man klarer å ha ei inntekt på det, er det mye mer enn hundre prosent jobb, sier Bent.

Han har som målsetning å bli bonde på heltid.

Som bønder flest er han en ekte handyman, skal du være gårdbruker må du kunne litt av alt.

– Det er det som er målet, at han skal være heime og jobbe. At vi kanskje kan ha litt fritid, for det har vi ikke så mye av til nå, smiler Hanne. Gårdsdrift er også familiebedrift, alle hjelper til med sitt.

Åpen gård i helga

På søndag holder Bjørkmo gård arrangementet Åpen gård, og da blir det mange aktiviteter.

– Da blir det mye forskjellig som skjer. Det blir hest og barneridning, kalvemønstring, gjeterhund-demonstrasjon og ansiktsmaling for barna. Vi skal også ha ulike smådyr her, høns og kyllinger og kaniner. Og sauer selvfølgelig, sier Hanne.

Bø gårdsslakteri kommer for å ha salgsbod. Det samme gjør lefsebua, samt at det blir grilling.

– Ragnhild Renna fra norsk landsbruksrådgivning kommer, og det gjør også 4H, sier hun.

Åpen gård er arrangementer som holdes i regi av Norges bondelag over hele landet, både for å få vist fram landbruksnæringa, og for å bidra til rekruttering.

– I forhold til unger er det kjempefint å få lære litt mer, og ikke bare se på dyrene i ei bildebok. De får også sjansen til å ta trøtraktor-sertifikat, sier Hanne, som tilføyer at det er første gang gården holder Åpen gård.

– En egen ro å være rundt dyr

Yngstejenta Natalie setter pris på oppveksten på gård.

– Det er fint å vokse opp på landet og få et innblikk i gårdsdrift. Jeg er egentlig glad for at jeg ikke vokser opp i en by, reflekterer hun, selv om mobildekningen og internett etter hennes mening gjerne kunne vært litt bedre.

– Jeg liker å bo landlig. Det er fint å ha så stor plass, litt utenfor sentrum, men samtidig nærme alt man trenger. Også er det veldig fint med dyr og en egen ro å være rundt dem. Du glemmer helt av klokka når du kommer inn i fjøset. Det synes jeg er spesielt, sier Hanne.

Hun har sauesankinga på høsten som sin favoritt, sammen med familiens to gjeterhunder. De er viktige arbeidsverktøy på gården.

For Natalie er favoritten definitivt å kjøre traktor, noe som hun gjør som en proff.

– Av og til blir det litt krangling med Viktoria, men det er bare til hun skal rygge. Da ber hun meg ta over, ler Natalie, som har kjørt mye traktor siden det har vært en interesse for henne. Victoria på sin side driver med hest, og ei tredje datter er flyttet ut og bor utenfor Trondheim.

Kriseår for landbruksnæringa

2018 har vært et kriseår for mange bønder. Debatten om det skal gis ekstra støtte til landbruket, går blant rikspolitikerne.

– Jeg skjønner ikke at de diskuterer det. Skal man ha et landbruk må man støtte opp om det. Mange må slakte ned store deler av besetninga slik det er blitt, sier Hanne.

– Også for kornbøndene sørafor som ikke får inntekt er det trasig. Det blir samme saken for oss. Du får ikke kjøpt noe fôr sørfra i år. Akkurat for vår del får vi kanskje kjøpt litt fôr og vi satser på at vi får litt på andreslåtta også. Men dette året blir ikke i nærheten av fjoråret. Da hadde vi faktisk fôr til overs, sier Bent.

Ironisk nok er det mye marker rundt omkring i hele fylket som kunne vært slått, men som ikke er i drift.

– Det er masse uutnyttet mark, sikkert i hele landet, men særlig i Nordland, som i all hovedsak kunne vært slått. Litt av problemet er nå at alt av utstyr er blitt så stort og svært, og dette er ofte små jordlapper. Man må nesten ta fram ljåen igjen, sier Bent.

Med fôrmangel kunne man berget litt mer på å slå både grøftekanter og slike jordlapper, men det er ekstra arbeid. Ifølge Bjørkmo finnes der også kraftfôrtyper som er tillaget slik at man kan gi mindre grovfôr, og kompensere litt på det viset.

– Et av slagene Felleskjøpet har kan man gi helt ned i 30 prosent grovfôr. Men det er på den andre siden en større kostnad, sier han.

Norsk matproduksjon er viktig

– Norsk matproduksjon er viktig, sier Hanne, som har et bevisst forhold til dette når hun er i butikken ser hun etter norske råvarer.

Lammene som kommer ned fra beite i Vesterålen står ikke tilbake for Lofotlam. Det er bare det at sistnevnte har en sterkere merkevare og mer markedsføring bak seg.

– Det er fine lam som kommer ned fra marka her. Vi ordner oss egen mat av det, sier Hanne.

Natalie forsikrer at det beste pinnekjøttet hun vet kommer herfra.

– Jeg tror ikke det blir meg, men Viktoria som tar over gården, sier hun, mens foreldrene ler.

– Er ikke det litt tidlig? Vi har jo akkurat bygget opp gården, sier de og smiler.