Det har avdelingsdirektør for prosjekt og avhending i Forsvarsbygg, Ragnhild Aalstad, kommer fram til etter å ha lett med lys og lykte i arkivene fra tiden da Staten ved Forsvaret eksproprierte heimgårdene på Haugnes på Andøya. Da for å utvide flyplassen og gi plass til nødvendig militær infrastruktur under den kalde krigen. Hun har heller ikke mottatt noen slike avtaler fra de tidligere grunneierne på Haugnes, om har blitt oppfordret til å fremme slike.
Oppdrag fra Bakke-Jenssen
Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) var på Andøya i juni, fikk Forsvarsbygg i oppdrag å starte arbeidet med å gjennomgå relevant dokumentasjon i tilknytning til opprinnelige grunnerverv. Dette med sikte på å kartlegge avtaleklausuler eller ekspropriasjonsvilkår som måtte hjemle eventuelle krav om tilbakekjøp som forplikter statens til å selge, og dermed kunne påvirke normalprosedyren for avhending.
Gjennomgått alle dokumenter
– Vi har foretatt en gjennomgang av alle tilgjengelige dokumenter som omhandler kjøp og ekspropriasjon eller trussel om ekspropriasjon. Det har vært mange grunneiere involvert i prosessen, og så langt ser det ut som om alle har vært behandlet likt; noe som har resultert i likelydende avtaler. Tidligere grunneiere og etterkommere som har tatt kontakt, er oppfordret til å framskaffe eventuelle avtaler eller tilleggsavtaler som måtte finnes. Så langt har dette ikke gitt noe resultat, sier avdelingsdirektør Aalstad i et brev til Forsvarsdepartementet.
– Med den informasjon som vi har funnet til nå, er det altså ingen ting som tyder på at det finnes avtaler om gjenkjøp av areal, sier Aalstad i sin henvendelse til Forsvarsdepartementet.
Ønsket å kjøpe heimgården
Bjørnar Sellevold fra Andøy var en av de som tidligere i år fikk beskjed om at han ikke får kjøpe tilbake heimgården på Haugnes. Området rommer et nett av kamflyhangarer som fortsatt inngår i de eksisterende langtidsplanene for forsvaret av Norge.
– Jeg trodde at når Stortinget 15.11.2016 vedtok ny langtidsplan for Forsvaret, herunder nedlegging av Andøya flystasjon, så betød det kroken på døra for all forsvarsvikrsomhet på Andøya. Slik ser det ikke ut til å bli, skrev Bjørnar Sellevold på Vol i april.
– Jeg kan med andre ord skyte ei hvit pil etter potetopptaking, sauedrift eller matnyttig virksomhet på Haugnes - i hvert fall ikke med det første, sa han da.
Gammel gård
Haugnes var en gammel gård, som senere ble krongods og leilendingsgård. Da Tromsø Museum besøkte området i 1877, ble det registrert 16 forskjellige gravhauger. Folketelleringen i 1950 viste at det var 288 personer i bygda, hvor landbruk i kombinasjon med fiske var viktigste næringsvei. Den siste familien forlot bygda på seinhøsten 1974.