– Det er artig at Olve har kjøpt tilbake Kiilgården, for jeg er født her og bodde her i 40 år, sier Ola til Andøyposten. Det var faren hans som kjøpte den i 1930 og Ola drev den også i noen år etter at moren døde.
– Hun var slik et arbeidsjern at vi måtte leie inn to for å gjøre hennes jobb etter at hun døde, husker han. Da Ola vokste opp i Kiilgården var det både kyr, sauer, hest og høner på gården.
– Dette var en stor gård, og strakte seg helt ut til Moholmen, sier Ola.
– Vi var eget eggvær og sanket to ganger i uka. Det kunne bli 200 til 300 egg, sier han. Under andre verdenskrig kom tyskerne og overtok Kiilgården. Da forsvant alt av gamle møbler.
– I de årene ble jeg sendt til besteforeldrene mine på Bø, for det ble for mye festing og slikt blant offiserene, sier Ola. Etter at han flyttet med familien til Trondheim har han vært noen turer tilbake, men ikke mye.
– Jeg har vært over 40 år i Trondheim, men trønder blir jeg aldri, sier han med et smil, før han går opp trappa til Kiilgården.