Digermulen skole i Vågan har operert som leksefri skole i atten år, og har med det lengst erfaring i Norge. Engasjerte og skolemotiverte elever, ikke uro og hærverk, samt gode resultater lokalt og nasjonalt er sider skolen trekker fram som positive sider ved ordningen.

Kan dokumentere resultater

Det som ifølge skolen er resultatet av leksepress er derimot sementering av ulikheter, samt stress og mistrivsel.

Blant innvendingene mot de gode resultatene Digermulen skole kan vise til, er at skolen er liten, og at resultatene derfra ikke automatisk kan overføres til store skoler.

Prøver på stor skole

Denne høsten starter imidlertid et leksefriprosjekt som kan komme til å endre på den oppfatningen. Ramberg skole i Moss er byens største barneskole, med rundt 400 elever. På den skolen er hadselmammen Morten Smith-Petersen lærer, og nå har han fått leksefriprosjektet i hendene.

Smith-Petersen har vært lærer i rundt tyve år, og har ikke tidligere jobbet leksefritt.

Har veid for og mot

– Dette er først og fremst et prosjekt som skal evalueres etter dette skoleåret, men jeg og resten av lærerkollegiet har vektet for og mot lekser gjennom hele våren. Vi fant flest fordeler, både for elever og lærer. Elevenes ønske om mer fritid veier nok tyngst, da vi vet at elever har fått flere undervisningstimer og derfor lengre skoledager de siste 20–30 år. Elever i småskolen kan tilbringe mer tid på skole og SFO enn voksnes arbeidstid, forklarer lærer Morten Smith-Petersen.

– Skolehverdagen min bli helt klart mer krevende, da vi flytter mer ansvar for oppfølging av elever over på oss lærere. Vi må være effektive og utnytte skoletiden bedre, slik at vi spesielt får ryddet pass til lesing i engelsk og norsk, både med lesebestillinger og som mengdetrening. Dette er en type lekser som dominerer i norsk skole i dag, sier Smith-Petersen.

Tror elevene motiveres

– Jeg tror elevene kanskje blir mer motivert til å jobbe på skolen, muligens forbereder mange seg bedre til presentasjoner og gjør en ekstra innsats med når de ikke har mye skolearbeid som må gjøres hjemme. Jeg tror elever har et iboende ønske om å gjøre sitt beste. De blir jo vurdert ut fra kriterier i oppgaver og presentasjoner. Vi har snakket mye om at riset bak speilet for mange elever blir at arbeider må være ferdige til avtalt tid og hvis en ikke utnytter tiden på skolen, blir det litt å gjøre hjemme. Dette er noen forventninger vi må klargjøre for elever på mellomtrinnet. I ungdomsskolen er jo dette naturlig, da elever må levere oppgaver til avtalt tid og forberede seg til prøver på fritiden, sier læreren.

Finland i front

– Jeg støtter meg helt klar på forskningen som er tydelig på at lekser ikke har ønsket effekt på læring i det store og hele. I Finland er det ingen tradisjon for lekser, og de ligger jo på verdenstoppen på PISA-undersøkelsene år etter år. Der foregår alt skolearbeid i skoletiden. Dette skoleåret blir som nevnt et prøveår der vi skal sette leksefri skole i system, men jeg har ingen tro på at vi får en målbar endring.

– Jeg tror dagens skole, med mange flere verktøy i det pedagogiske arbeidet og mye forskning på hvordan elever lærer best, vil gjøre at lærere treffe bedre med læringsarbeidet. Jeg ser ikke for meg at vi skal gå tilbake til lekser etter endt prosjektår.

– En gevinst av at vi kutter ut lekser dette året er at vi kan tilby kurs i den tidligere leksehjelpstiden. Denne tiden har vi tenkt å fylle med periodevise kurs som kan sammenlignes med de gode, gamle valgfagene som har forsvunnet fra dagens skole. Det blir lagt vekt på lystbetonte kurs i f.eks. fysikk og kjemi, kunst og håndverk, sang og musikk, kroppsøving, mat og helse, friluftsliv, sjakk og andre tema som lærerne brenner for. Disse kursene er lærerstyrte, oppsummerer Smith-Petersen.