– Det er et evig studium å være dommer

For mange vesterålinger er sorenskriver Hans Edvard Roll selve ansiktet til Vesterålen tingrett. Nå gir han VOLs lesere et innblikk i hverdagen og virkeligheten bak kulissene i domstolen. Og noen tanker om fremtiden til Vesterålen tingrett.
Pluss

På venteværelset til Vesterålen tingrett ligger en brosjyre. Den har tittelen «Klage på dommere». Siden VOL er tidlig ute til avtalen med sorenskriver Hans Edvard Roll plukker vi opp brosjyren. Kanskje kan den bryte isen eller fungere som en morsom innledning til en samtale med sorenskriveren. Som forventet er ingen av delene nødvendig. Som dommere flest er ikke Hans Edvard Roll skåret for tungebåndene. Da han ser tittelen på brosjyren utbryter sorenskriveren:
Det er klart det klages på dommere. Siden begge parter sjelden har helt rett, vil noen alltid være misfornøyd med en domsavgjørelse. Det er derfor vi har tre rettsinstanser: tingretten, lagretten og høyesterett. Men det klages ikke i særlig stor utstrekning. Jeg har ennå til gode å oppleve negative reaksjoner. I hvert fall på en slik måte at det er en belastning. De fleste som dømmes innser at de har gjort noe de må svare for. At dommen var fortjent. De tenker kanskje «neste gang er det meg som er den fornærmede.» Alt i alt er det å være dommer er et ekstremt interessant yrke og en berikelse. Jeg får et unikt innblikk i folks liv.