Kriminalomsorgen i Nordland:

Bøtetjeneste er det nye fengsel

I stedet for å gå i fengsel kan straffedømte i stedet søke om å gjennomføre bøtetjeneste. For rusmisbrukere kan narkotikaprogram med domstolskontroll være et alternativ til fengsel.

Tromsø fengsel. Nå finnes det nye alternativer til fengsel.  Foto: Jon Terje Eiterå

Pluss

Det opplyser enhetsleder Mette Moe i Kriminalomsorgen Nordland til Vol. Siden første oktober i fjor ble bøtetjenste en landsdekkende ordning i Kriminalomsorgen.


Vesterålen tingrett:

Gjenganger har vært gjennom 15 straffesaker

Det blir neppe gjensynsglede mellom dommer og tiltalte, selv om de kjenner hverandre fra før, når en mann fra Vesterålen i slutten av april på nytt står tiltalt i Vesterålen tingrett. I løpet av 15 år har mannen vært gjennom 15 sluttførte eller ferdigbehandlede straffesaker.


– Formålet er at personer som ikke evner å betale bøter får muligheten til å gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste istedenfor å sone den subsidiære straffen i fengsel, sier Mette Moe i Kriminalomsorgen i Nordland til Vol.

Statens Innkrevingssentral forsøker på vanlig måte å inndrive boten/bøtene i tre år. Saken blir så oversendt til politiet, som anmoder Kriminalomsorgen om gjennomføring av den subsidiære fengselsstraffen som kan være fastsatt enten ved dom, forelegg eller forenklet forelegg.

– Den domfelte må selv søke om å få gjennomføre bøtetjeneste i stedet for fengsel. Også den som har påbegynt en fengselsstraff kan søke om bøtetjeneste. Ved bøtetjeneste vil en dag subsidiær fengselsstraff utgjøre to timer bøtetjeneste. Den samfunnsnyttige tjenesten utføres hovedsakelig for frivillige lag og foreninger. En gunstig ringvirkning er også her at bøtelagte som befinner seg i et rusmiljø får utvidet sitt nettverk og interesseområde, sier Moe til Vol.

Kriminalomsorgen opplyser til Vol at de får nærmest utelukkende gode tilbakemeldinger fra oppdragsgivere i ulike lag, foreninger og veldedige organisasjoner i forhold til det arbeidet som domfelte og bøtelagte utfører.

Domstolkontroll

I 2016-2017 ble narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) rullet ut over hele landet, etter å ha vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen i over ti år.

– Narkotikaprogram med domstolskontroll er et rehabiliteringsprogram og et alternativ til ubetinget fengsel. Målgruppen er rusmiddelavhengige som dømmes for kriminalitet, og der kriminaliteten er relatert til rusavhengigheten. Dette er ofte mennesker som har slitt med rus i mange år og som er gjengangere i fengsel. Denne gruppen sliter med livet sitt på mange områder og trenger betydelig oppfølging fra det offentlige over år. Programmet har en varighet på mellom to og fem år og kan idømmes dersom den siktede er motivert for å endre livet sitt og ønsker å gjøre en betydelig innsats for å endre livsførsel, sier enhetsleder Mette Moe i Kriminalomsorgen Nordland.

Hun opplyser at programmet er individuelt tilrettelagt og kriminalomsorgen forsøker å tilpasse innholdet til domfeltes ulike behov og ønsker. Gjennomføringen krever en felles innsats og et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Kriminalomsorgen samarbeider derfor med spesialisthelsetjenesten, kommunal rus og psykiatritjeneste, NAV, opplæringssektoren og andre som det er naturlig å samarbeide med. Det er hyppig urinprøvekontroll og den domfelte forplikter seg til å følge opp avtaler og vilkår i dom. Domfelte må møte flere ganger i retten i løpet av ND-programmet siden en dommer skal følge den domfeltes gjennomføring, og utøve kontroll med at den domfelte følger vilkårene i programmet.

Flere i Nordland

– I Nordland har vi flere som er idømt ND og som har fått mulighet til å ta tak i livet sitt gjennom denne type dom. Det er Salten tingrett (inkludert Svolvær tingrett) som skal gjennomføre selve domstolskontrollen i Nordland, men alle tingretter kan idømme ND.

Gjennomføring av straff i institusjon i medhold av straffegjennomføringsloven er et annet alternativ. Mange innsatte i fengsel er gjengangere med stor rusproblematikk. Straffegjennomføringsloven åpner for at innsatte kan sone dommen sin i en rusinstitusjon som f.eks Sigma Nord eller Russekjon Narvik (tidligere Nordlandsklinikken). Overføringen kan skje når som helst under straffegjennomføringen, men oppholdet kan normalt sett ikke overstige 12 måneder. Domfelte kan også søke før fengselsoppholdet slik at hele dommen sones i institusjon. Både hel- og delgjennomføring forutsetter at spesialisthelsetjenesten har gitt den enkelte pasientrettigheter for behandling av sitt rusmisbruk. Opphold på institusjon som gjelder rusbehandling blir finansiert i sin helhet av helseforetakene.

Omfattende rusmisbruk

– Dersom domfelte har et omfattende rusmisbruk, og er motivert for endring, vil et opphold på institusjon ivareta dennes behov for behandling på en måte som ikke lar seg gjennomføre under soning i anstalt. Målet er at dette vil ha en rehabiliterende virkning som kan bidra til en bedre tilbakeføring til samfunnet med lavere risiko for ny kriminalitet.

– Et tredje alternativ til fengselsstraff er samfunnsstraff. Etter straffeloven kan samfunnsstraff idømmes når det ellers ikke vil ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år. Eksempler på handlinger som det kan idømmes samfunnsstraff for er vinningslovbrudd, overtredelse av vegtrafikkloven, voldslovbrudd, økonomisk kriminalitet, mindre alvorlige narkotikalovbrudd og seksuallovbrudd, sier Mette Moe i Kriminalomsorgen.

Inntil 430 timer

Retten fastsetter antall timer samfunnsstraff som kan være fra 30 til 420 timer og beregnes med utgangspunkt i lengden av ubetinget fengselsstraff. Kriminalomsorgen bestemmer så innholdet i straffen og skal da særlig vektlegge tiltak som kan fremme den domfeltes evne til å motvirke sitt kriminelle handlingsmønster. Hovedtiltaket i en samfunnsstraff-dom er samfunnsnyttig tjeneste der domfelte gjør opp for seg ved å utføre arbeid for frivillige lag og foreninger eller offentlig virksomhet. Dette kan også ha en rehabiliterende virkning ved at domfelte knytter positive kontakter i nærmiljøet og etablerer et nettverk utenfor for eksempel rusmiljøet.

– I tillegg til samfunnsnyttig tjeneste vil straffen bestå i målrettede samtaler, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Dersom det er snakk om en voldsdom vil kriminalomsorgen kunne tilby sinnemestringsprogram. Ved lovbrudd i trafikken kan vi tilby et kurs i samarbeid med blant annet Trygg trafikk, der det fokuserer på holdninger og trygg ferdsel i trafikken.

Kriminalomsorgen har også et omfattende samarbeid med ulike hjelpeinstanser i kommunene og vektlegger at den domfelte får nødvendig oppfølging også etter at dommen er sonet.

Samfunnsstraffen skal utføres på domfeltes fritid. Det straffende elementet her er frihetsinnskrenkningen. Domfelte kan ivareta sine forpliktelser i forhold til jobb, skole og familie, samtidig som de stigmatiserende og negative sidene ved et fengselsopphold unngås.