Ånstadblåheia får WWF-skryt, med på topp fem-liste

Ånstadblåheia er et av bare fem vindkraftverk i hele landet som oppfyller alle WWF sine kriterier for vindkraftanlegg. I en ny rapport får vindmøllene grønt lys.

Ånstadblåheia oppfyller alle kriteriene som er satt av WWF, og får i en ny rapport grønt lys fra naturvernorganisasjonen.   Foto: Espen Mowinckel Petterson

Pluss

I en ny rapport har miljøorganisasjonen Verdens naturfond (WWF) rangert norske vindkraftverk ut fra hvilke skader de påfører naturen. Ånstadblåheia får ståkarakter fra naturvernorganisasjonen.

Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har gjennomgått alle vindkraftverkene på bestilling fra WWF. Over 70 prosent av disse er bygd eller skal bygges i områder der de er i konflikt med viktige naturverdier, ifølge rapporten.


Dette er WWF sine kriterier

WWF har krav de mener bør stilles til norske vindkraftutbygginger på land. WWF mener at det ikke skal bygges vindkraft i følgende tilfeller:

  • Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 kmfra tyngre tekniske inngrep)
  • Dersom det forringer: verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte naturtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder samt utvalgte kulturlandskap.
  • Dersom det skaper oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter eller truede og prioriterte arter
  • Dersom reduksjon av karbonutslipp som følge av bygging av vindkraftutbyggingen er liten i forhold til tapet av karbonlager og lagring.

(kilde: Norsk institutt for naturforskning, rapporten Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging)


Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert i hvilken grad eksisterende vindkraftkonsesjoner tilfredsstiller WWFs kriterier.

Den endelige vurderingen opp mot WWF-kriteriene besto av å gi en poengsum til hvert vindkraftområde basert på hvor mange av kriteriene som ble brutt. Vindkraftområder med poengsummen 0 oppfylte alle kriteriene, mens de med høyere poengsum ble vurdert å stride mot et eller flere av kriteriene.

Ingen brudd

Av totalt 101 analyserte vindkraftområder oppfylte bare 12 alle kriteriene, men sju av disse ligger offshore og er derfor ikke vurdert nærmere.

– Vi står igjen med fem landbaserte konsesjoner som oppfyller samtlige kriterier, skriver forfatterne av rapporten som trekker fram Ånstadblåheia og Dalsbygda som to gode eksempler.

Her er listen over de vindkraftanleggene som får grønt lys i rapporten: Dalsbygda vindkraftverk, Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk, Havøygavlen, Midtfjellet, Ånstadblåheia og Ytre Vikna.

Blant disse fem var det ingen brudd i kriteriene, skriver NRK.

De fleste bryter ett eller to

– De fleste vindkraftområder bryter ett eller to kriterier. Bare to bryter alle. Av de fire kriteriene, var det kriterium 3 som oftest ble brutt. Kun 28 av de 101 vindkraftområdene oppfylte dette kriteriet. I sum viser analysen at de aller fleste av konsesjonene er forbundet med konsekvenser for naturmangfold som er store nok at de burde vært avslått om man legger WWFs kriterier til grunn, skriver forfatterne av rapporten.

Kriterium 1 oppfylles hvis det ikke er noen overlapping med inngrepsfri natur. Vurdering av kriterium 1 knyttet til Ånstadblåheia vindkraftområde er positiv, ifølge rapporten.

– Det er en overlapp med naturbeitemark, en viktig naturtype, men overlappen er mindre enn 5 prosent. Etter våre vurderinger blir derfor ikke kriterium 2 brutt.

Få truede arter

Ifølge rapporten er det ingen overlapp med økologiske funksjonsområder for arter og få truede arter som finnes i dette vindkraftområdet. Ånstadblåheia oppfyller derfor kriterium 3. Kriteriene vil også bli brutt hvis det er en overlapp med villreinområdene, men det har ikke Ånstadblåheia.

De fjerde kriterium anses å være brutt dersom mer skogkarbon går tapt inne i vindkraftområdet enn i området rundt. Denne indikatoren er relevant for skogkledde områder.

– Myr er også viktige karbonkilder. 10 prosent av Ånstadblåheia vindkraftområde er preget av myr. Siden det imidlertid ikke foreligger data for å vurdere om myrer faktisk er fjernet eller skadet, kan dette området kun vurderes opp mot kriterium 4 basert på karbontap knyttet til skog. Ånstadblåheia bryter da ikke kriterium 4, skriver forfatterne av rapporten.