Svein Spjelkavik er kjent for sin innsats innenfor Rock Mot Rus og Teater Klubb’81. Han har alltid mange jern i ilden og står på for sitt arbeid med barn og unge. Svein er også kjent som mannen bak begrepet «framsnakking».

Totalt var det 36 kandidater til tittelen Åets Fæsteråling. En fagjury bestående av drosjesjåfører i Vesterålen reduserte feltet til fem kandidater. De fem kandidatene var Halvar Ellingsen, Daniel Sowe, Svein Spjelkavik, Sture Pedersen og gruppa bak Folkets Hus i Øksnes.

Juryen valgte Spjelkavik som én av fem kandidater for hans engasjement og fordi de mente han fortjente å bli framsnakket. Folket stemte så over kandidatene og Spjelkavik vant.

Drosje og skolekorps

30. mai ble Spjelkavik hentet av drosjesjfør Arne Sande og tatt med på utenfor kontoret til God strek AS på Andenes. Her fikk han se Andenes skolekorps komme marsjerende.

– Er det forsinket 17. mai, spurte en undrende Spjelkavik.

Deretter spilte skolekorpset en marsj, før Sande hentet frem beviset på at Spjelkavik er Årets Fæsteråling.

– Fantastisk

Spjelkavik selv sier han har opplevd det å bli Årets Fæsteråling som noe helt fantastisk.

– Jeg har aldri opplevd så mye positiv oppmerksomhet rundt en kåring som det jeg fikk etter overrekkelsen. Det er overveldende og fantastisk.

Spjelkavik er på mange måter gudfaren til festivaler i Vesterålen. Hovedpersonen selv er veldig glad i spedbarnet Fæsterålen.

– Det er jo ekstra hyggelig at kåringen er knyttet opp mot en festival. Enda mer hyggelig er det at det er en festival knyttet til folk jeg er veldig glad i som Caroline Meier, Stein Inge Pedersen og Ingmar Wåhlberg. Jeg gleder meg stort, sier Spjelkavik.

Fullblods festival

Årets utgave av Fæsterålen har tatt steg fra den første utgaven i fjor, mener Spjelkavik.

– Det er blitt en fullblods festival med en fantastisk lineup. Det er på mange måter en ny divisjon fra den i fjor og jeg gleder meg til å være der hele helga og kose meg, sier han.

Mange høydepunkter

Selv gleder han seg til masse under festivalhelga.

– Fuzz Factory fra Andenes er noe som jeg gleder meg veldig til å se. Samtidig er jo alltid Ska Patrol en høydare, spesielt live. Jeg husker godt en konsert under Bjørnskinn for noen år siden. De ga alt på scene og lagde asfaltengler av svette på asfalten etter konserten. De gir virkelig alt på scena.

Sondre Justad er en artist Spjelkavik selv hadde på Rock mot rus for noen år siden.

– Jeg husker han skulle opptre på Rock mot rus for første gang for noen år siden. Han ga seg nesten. Han turte ikke å gå på scenen. Det er mange som har startet sin karriere på Rock mot rus, men han holdt på å avslutte den der. Det er jeg veldig glad for at han ikke gjorde. Han er en trollmann på scenen og en artist som treffer både blant et ungt og et eldre publikum.

Abel

Spjelkavik har også en historie med Morten Abel.

– Jeg møtte han på Prince-konsert på 90-tallet. Han var da sammen med medlemmene i September When. Jeg visste ikke på det tidspunktet hvem de var, men fikk vite de var musikere som nettopp hadde signert en platekontrakt. De hadde ikke penger, så jeg spanderte en is på dem. Abel lovte å sende demo til meg i posten.

Dette gjorde han ikke, men han fikk deres første singel når den ble gitt ut ikke lenge etter. Siden har de hatt jevnlig kontakt og Abel har gjestet Rock mot rus både som soloartist og i diverse bandkonstellasjoner.

Engasjement en inspirasjon

For Spjelkavik er det hverdags å ha mange jern i ilden. Det er han selv beskjeden om. Hva er det da som driver han i hverdagen?

– En av de tingene som gleder meg mest er å se hvor fint unge folk slipper til rundt i Vesterålen og hvor flinke hverdagsheltene på ungdomsklubber og lignende er til å drive frem de unge.

Selv har han jobbet med mange unge mennesker i årenes løp og er en ivrig forkjemper for at unge mennesker skal komme frem i lyset. Og nettopp dette er det som gir han motivasjon.

– Det gir meg oppdrift å være i nærheten av unge folk som tar de første vingeslagene.

Foto: Tony Gulla Sivertsen