– Man vet aldri. I teorien kan vi bli lagt ned i morgen, men jeg tror ikke at det skjer. Det er ikke noe som bekymrer meg. Det er heller ikke noe vi kunne gjort annerledes, sier Karlsen.

Stor nedgang

Høsten var det 39.000 mottaksplasser i Norge. Nå er det rundt 5.000, noe som betyr at det ble kuttet nesten 35.000 plasser i løpet av halvannet år. Hvordan kan det ha seg at tallene svinger så mye?

– Tallene varierer ofte fra år til år, men sjelden så mye som dette. Årsakene er flere. Grensekontrollen i Europa har blitt strenger i Europa og ikke så lett å komme seg videre. Mens Norge tidligere var et land som mange ønsket seg til, er det ikke slik lenger, mens trenden nå er at mange søker seg til Italia og Hellas. De siste par årene har andelen fra Syria økt, forklarer Karlsen.

Mange nasjonaliteter

Sammen med Alstahaug statlige mottak i Sandnessjøen og Tverlandet mottak i Bodø, er Bankplassen det eneste som er igjen i Nordland. Tidligere var det asylmottak på Andøya og i Lødingen. I tillegg drev Bankplassen to avdelingsmottak for enslige mindreårige på både Stokmarknes og Melbu.

På det meste hadde henholdsvis 60 og 40 asylanter tilholdssted på de to mottakene, med 20 ansatte på begge steder. I dag er det rundt 145 asylsøkere som har tilholdssted på mottaket. Mellom 50 og 60 av disse er barn og unge. En stor andel kommer fra Syria og Iran. Ellers er flere nasjonaliteter representert, deriblant Irak, Somalia, Eritrea, Ghana, Tyrkia og Kina.

Vil drive lenge

Bankplassen Asylmottak hadde en omsetning på 25 millioner kroner i 2016, som er en økning på ti millioner fra foregående år. Årsaken til økningen, ifølge Karlsen, er de to nevnte avdelingene for enslig mindreårige som ble opprettet i starten av 2016. Driften av asylmottak innebærer kontrakter som stadig må fornyes.

– Søkere, eller eieren dersom det er snakk om fornyelse, leverer et anbud og skriver kontrakt med UDI dersom vedkommende får tilslag. Det er halvannet år igjen av den nåværende avtalen, som har en oppsigelsestid på tre måneder, opplyser Karlsen.

Selv om det er skrinne tider for norske asylmottak om dagen, forbereder Karlsen og resten av staben ved Bankplassen seg på videre drift i uoverskuelig fremtid.

– Vi regner med å drive i mange år til, helt til noe annet blir motbevist. Det er i alle fall det vi håper, sier han.

Bekymret for utvikling

Karlsen uttrykker likevel en viss bekymring for at det har forsvunnet såpass mange mottak i Nordland de siste årene, særlig med tanke på at det snakk om kompetansearbeidsplasser som er bygget opp over flere år.

– Det er slett ikke sikkert at alle kommuner og driftsoperatør står klare til å satse på nytt dersom det kommer større økninger i ankomstene, sier han.

Kan tape arbeidsplasser

Skulle det vise seg at Bankplassen blir lagt ned, tror den daglige lederen at det vil få konsekvenser for Melbu og Hadsel-samfunnet.

– For Melbu og Hadsel ville en nedleggelse betydd tap av mange arbeidsplasser, ikke bare på mottaket, men også i skoleverket, og særlig voksenopplæringen, muligens også innenfor helse, sier han.

– Siden beboerne ved mottaket bruker minst 100.000 kroner per måned på ulike lokalbutikker, i første rekke til mat, tror jeg også at handelsstanden også ville merket en nedleggelse, slår Frank Karlsen fast.