«Kan det være på tide å tenke på et samarbeid?»

Kommentar/Analyse

VOL stiller spørsmål om det kan være en tanke med samarbeid i Vesterålen, ikke sportslig på seniornivå, men nedover i alder og på spillerutviklingsnivå.  

Sport

Det har gått noen dager siden Melbo måtte ta den tunge veien ned i 4. divisjon, og rundt i alle hjem med hjerte for lokalfotball er det sikkert gjort seg både en og to tanker om hva som bør skje videre. Verken Vesterålen eller Lofoten har den kommende sesongen lag høyere enn den øverste divisjonen av lokalfotball, på nivå 5. I Vesterålen kan vi se frem til flere lokaloppgjør i 4. divisjon, med Andenes, Melbo, Morild og Sortland. Vi tipper at noen spillere allerede har funnet frem fila og startet filingen av knottene for disse kampene.

Men hvordan skal fotballen i Vesterålen ta veien ut av bakevja? Hva bør klubbene gjøre for å sørge for at denne realiteten ikke blir hverdagskost? Vesterålen har stort sett jevnlig hatt lag på nivå 4, i tillegg til en del opptredener på nivå 3 etter 2000. Det mangler ikke på ambisjoner, og kanskje ville Sortland hatt muligheten til å ta turen opp, hadde det bare ikke vært for at Harstad muligens hadde tidenes satsing for et lag i lokalfotballen.

Kanskje hadde klubbene i Vesterålen tjent på et samarbeid, men samtidig: Klubbfølelse er ikke noe en skal leke med. Det har mange brent seg på tidligere. Klubber med to lag hver i seriesystemet har inngått et samarbeid og to sesonger senere har samarbeidsklubben knapt klart å stille mannskap for et lag. Vesterålen har dessuten et broket og mislykket samarbeid fra starten av 2000-tallet å se tilbake på. FK Vesterålen eksisterte til 2005, med en åttendeplass i 2. divisjon avdeling 4 i 2003 som beste resultat. Nåløyet er trangere nå enn den gang. Å ta steget opp til 2. divisjon krever budsjetter, kanskje både to, tre og fire ganger det klubbene i Vesterålen opererer med i dag, til sammen.

Men å kunne ha et lag stabilt i den nye 3. divisjon, som også er spisset betydelig de siste sesongene, det bør være mulig. Melbo har vist at en ikke trenger å samarbeide for å få det til. Personlig mener jeg samarbeid har sin misjon hvis det er klubber som deler nedslagsområde, har lik oppbygning, og som ikke har for stor geografisk avstand mellom seg. Et av de største problemene når det inngås et samarbeid, er at den største av klubbene blir for dominerende. Det sluker energien fra klubb nummer, to, tre og gjerne også fire i samarbeidet. Splittelse og konflikter er så et faktum. Undertegnede har som fotballinteressert og sportsjournalist gjennom en rekke år sett samarbeid bli inngått i både sør og nord. Noen lever fortsatt lykkelige, mens andre har gått gjennom en bitter skilsmisse, der gjerne flere klubber har blitt liggende brakk, med såret rekruttering og rykte, der venner har blitt fiender og naboer knapt vil snakke med hverandre, ikke ved postkassa en gang. Der beskyldninger om både det ene og andre har haglet med femtidobbel hastighet av maskingeværskudd, og der seniormiljø har tatt år å bygge opp igjen.

For Vesterålens del er geografien et ankepunkt med tanke på et større samarbeid. Det vil neppe lykkes nå, når det ikke lyktes på starten av 2000-tallet. Gjennom fotballkretsen finnes det tilbud om sonetreninger med ujevne mellomrom, spesielt om vinteren. En av tingene som klubbene i regionen bør legge seg i bakhodet, er det å ansette spillerutviklere, enten i egen klubb, eller som et samarbeid mellom klubbene. Joda, fotballkretsen tilbyr sonetreninger, men på denne måten er det lettere å få med seg hele lag, å se de andre spillerne, kontra bare de få av som får prøve seg på sonetreninger. Undertegnede er kjent med at dette skjer flere steder i landet, der også en løsning med at den største klubben i regionen tar på seg dette vervet, og gjennom sin spillerutvikler arrangerer treninger for spillere i klubbene rundt. Men det handler om at en av klubbene våger å si at dette gjør vi og vil påta seg det ansvaret.

En slik ordning ville kunne gi et høyere nivå på enkeltspillere på sikt, som også kunne ha styrket klubbene i regionen på sikt. Et sportslig samarbeid på seniornivå vil, og bør kanskje også, sitte langt inne. Men å få klubbene i hele regionen med på et talentutviklingsprosjekt, som et samarbeid eller at en klubb tar ansvar og på sikt kan komme klubbene til gode, bør ikke sitte like langt inne. Forslaget er herved gitt. Kjør debatt!