Han gjorde nærmest det som kan betraktes som et «kupp» innen kombinertsporten. Før OL gikk praten i om noen i det hele tatt kunne slå Jarl Magnus Riiber, som hadde vunnet nesten alt han hadde stilt opp i så langt i sesongen, bortsett fra to konkurranser. Selv om en del eksperter spurte seg hva ryggplagene Riiber hadde slitt med ville bety, var de fleste sikker på at Riiber skulle fikse dette.

Men ved ankomst Beijing testet Riiber positivt for korona. Dommen var nådeløs: Ti dager i full isolasjon. Konkurransen i liten bakke gikk uten den store favoritten, men han kom seg tilbake til konkurransen i den store bakken, der han vant hopprennet. Men i langrennet gikk han feil og tapte halvminuttet, i tillegg til at han ikke fikk kroppen til å fungere. Det endte med åttendeplass for Riiber, som dermed må vente fire år til på å sikre seg den eneste gullmedaljen som han mangler fra samlinga si.

En som slipper å vente er Jørgen Graabak. Han hadde to gull fra før. I 2014 slo han gjennom med å ta gull i konkurransen i stor bakke, etter en spurtduell med Magnus Moan, før han sammen med Magnus Krog, Håvard Klemetsen og Moan tok gull i lagkonkurransen.

Da Jarl Magnus Riiber ble rammet av korona og fikk årets OL ødelagt, var det nettopp veteranen på 30 år fra Byåsen som steg frem og berget nasjonens så stolte kombinertære. Med seg på veien fikk han et helt lag.

Gull-laget med Espen Bjørnstad, Espen Andersen, Jens Lurås Oftebro og Jørgen Graabak med sine souvenir-premier etter lagkonkurransen. Foto: AARON FAVILA AP Photo/NTB

Alle som følger med på vintersport og kombinert, fikk en anelse om at noe kunne være i gjære da Graabak vant Seefeld-trippelen, det siste verdenscuprennet før OL. Han tok formen med seg inn i OL. Trønderen, som hadde slitt i hoppbakken en god stund, var nesten ikke til å kjenne igjen. Han skaffet seg gode utgangspunkt foran langrennene og kunne dermed bruke sine rå krefter i sporet til å kjempe om medaljer, ikke å komme topp-ti som tilfellet hadde vært en periode.

Da OL innledet med konkurransen i normal bakke, leverte han et taktisk godt langrenn og var med Vinzenz Geiger i spurten om gullet. Den tyske spurtkanonen var litt for sterk, men revansjen kom i rennet der hopprennet gikk i den store bakken. Til tross for et utgangspunkt med 12. plass og over to minutter etter vinneren av hopprennet, Riiber, hentet han inn løper for løper foran seg. Da kampen om gullet skulle avgjøres, var det bare landsmann Jens Lurås Oftebro som hang med. Spurtraske Graabak fikset spurten og åtte år etter gjennombruddet i Sotsji, tok han sitt tredje OL-gull.

Foran lagkonkurransen var Norge en utfordrer til Tyskland, men det var nok en del hår som ble gråere i Kombinert-Norge da Jarl Magnus Riiber på grunn av helsa meldte avbud og Espen Bjørnstad kom inn på laget som reserve. Men et sterkt hopprenn av alle fire, Graabak, Oftebro, Espen Andersen og Espen Bjørnstad, skaffet et utgangspunkt for Norge og Graabak som var langt bedre enn det mange hadde turt å håpe.

For mens den norske landslagsledelsen ikke gamblet med Riiber i lagkonkurransen, gamblet Tyskland med Eric Frenzel - OL-mesteren i normalbakke fra 2014 og 2018 - som også hadde vært i isolasjon med korona i innledningen av OL. I langrennet mistet han over 30 sekunder til Oftebro, som kunne sende Graabak ut på rekordjakt med en solid ledelse på siste etappe.

Det norske kombinertlaget poserer med et bilde av Jarl Magnus Riiber etter lag-gullet var i boks. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Og den olympiske mesteren holdt unna. Han skrev seg også inn i de olympiske historiebøkene. «Best når det gjelder» er kanskje et forslitt idrettsbegrep, men det står så definitivt til Graabak når det kommer til OL. I verdenscupen står han med med sju seire individuelt siden debuten i 2011, men når det lukter OL, er Graabak en helt annen.

Åtte starter har gitt ham seks medaljer, fire av dem i gull. Etter lagkonkurransen i Beijing er han tidenes vinterolympier i kombinert og den første kombinertløperen til å ta fire gullmedaljer.

Kombinert er Norges nasjonalsport. Norge dominerte de første OL-rennene og vant trippel hvert OL mellom 1924 og 1936. Etter Tormod Knutsens gull i 1964, gikk det 20 år før Tom Sandberg holdt sportens OL-tradisjoner ved like. Deretter kom Fred Børre Lundberg og Bjarte Engen Vik. Mesterne frem til Tom Sandberg hadde bare en øvelse å tenke på.

Siden 2002 har det vært tre øvelser i kombinert i OL. Dette har Jørgen Graabak utnyttet til å sikre seg plassen i historiebøkene, i alle fall de neste fire årene. Samtidig kan han også rette en takk til Jarl Magnus Riiber. Idrettshistorien er full av utøvere som har satt egen vinning foran laget og konkurrent når de ikke burde.

Riiber innså sine begrensninger etter sykdommen, satte laget foran, og ga plassen til Espen Bjørnstad. Et forbilde og eksempel til etterfølgelse ...