Da vinter-OL i Sotsji skulle oppsummeres, var fasisten null medaljer for den en gang så stolte skøytenasjonen Norge. Nederland hadde vunnet trippel på fire av ti individuelle øvelser. På lagtempo den gangen ble vi slått ut i kvartfinalen av Polen. Trioen Sverre Lunde Pedersen, Simen Spieler Nilsen og Håvard Bøkko gikk senere inn til femteplass, etter seier over Russland i C-finalen. Da startet jobben som nå har gitt to OL-gull i den fartsfylte, nye øvelsen innen skøytesporten. På en OL-dag da Jørgen Graabak og Jens Luraas Oftebro tok dobbeltseier i kombinert, skiskyttergutta tok gull i stafetten og Mons Røisland tok sølv i slopestyle, gikk Hallgeir Engebråten, Peder Kongshaug og Sverre Lunde Pedersen seg inn i norsk idrettshistorie.

Frem mot OL i PyeongChang i 2018 ble det prioritert trening på lagtempo. Det ga resultater gjennom stadig sterkere resultater i verdenscupen, og foran lekene i PyeongChang for fire år siden var Norge en reell utfordrer til gull. Den gang, som nå var det harde prioriteringer foran og i mesterskapet som var en av nøklene med tanke på å sikre det edleste metallet i mesterskapet. Sverre Lunde Pedersen var den gangen motoren i det norske laget. Simen Spieler Nilsen ble nærmest spesialisert inn mot lagtempo, men fikk prøve seg på 5.000 tidligere i mesterskapet for å ha et løp i kroppen. Håvard Bøkko gikk 10.000 av samme grunn. I finalen satte trioen som ble nummer fem fire år tidligere, hjemmelaget Sør-Korea på plass i finalen og sikret det som da ble beskrevet et overraskende gull.

Siden har Norge utviklet lagtempoøvelsen og holdt seg i toppen. Mens lagtempo i øvelsens barndom var sterkt påvirket av lagtempo på sykkel, med hyppige skifter av hvilken løper som fører og setter tempoet, har det norske laget de siste årene i stedet utviklet en «skyveteknikk», der de to som går bakerst nærmest skyver den som går foran seg fremover i banen. Dette er en teknikk flere nasjoner har kopiert. Inn mot OL i Beijing har det vært forventninger til det norske laget, som hadde to andreplasser i de to siste verdenscupløpene i øvelsen foran OL.

I lagtempo har Norge gått foran og utviklet øvelsen gjennom å bruke en skyveteknikk fremfor skifter av løper som ligger foran og setter tempoet. Foto: Ashley Landis AP Photo/Ashley Landis

Men det har vært mye usikkerhet foran OL, og det har vært mange prioriteringer. I et OL skapes det helter og det flommer av sterke historier. En av disse sterke historiene tilhører det norske skøyte-esset Sverre Lunde Pedersen (29). I mai 2021 var han utsatt for en stygg sykkelulykke, der han pådro seg en rekke omfattende bruddskader, i tillegg til indre skader. Det var en stund usikkert hvordan det kom til å gå, og usikkert om han kunne komme tilbake på skøytebanen. Mirakuløst nok var han tilbake på skøytebanen før jul. Hans fravær var en av årsakene til at Norge ikke kvalifiserte noen løpere for 10.000 meter i Beijing. Samtidig har den norske ledelsen prioritert kraftig, med tanke på at lagtempo var den største gullsjansen foran OL. Det ble tidlig klart at Sverre Lunde Pedersen kun skulle konsentrere seg om lagtempo i OL, der han var motoren som lå bak og skjøv de to ungguttene Peder Kongshaug (20) og bronsevinneren fra 5.000, Hallgeir Engebråten (22), fremover.

Lunde Pedersen vei tilbake til et nytt OL-gull er en historie som kunne vært hentet ut av en amerikansk dramafilm. Han skrev seg også inn i historiebøkene med å bli den første løperen som har vært på to vinnerlag i lagtempo i OL. Nitidig jobb siden 2014 og spisset satsing på øvelsen har gitt resultater i form av to jubel-OL. Gullet i 2018 var det første siden Ådne Søndrål vant 1.500-meteren i 1998. Den tradisjonelle 10.000-meteren og langdistanser generelt er blitt «ofret», men det er tilgitt så lenge «Ja, vi elsker» runger ut over skøytehallen i Beijing og vi nordmenn kan sole oss i glansen etter nok et OL-gull.