Etter tre konkurransedager i Beijing, er Norge bak Sverige på medaljestatistikken. Det har vært mye stang ut for Norge, som for eksempel for Marte Olsbu Røiseland. Hun mistet gullet på normaldistansen med bom på siste skuddet mandag. Bronsen hun til slutt endte opp med, må dermed kjennes som litt bittersøt, selv om hun nok vil glede seg over medaljen etter hvert.
Tirsdag er det herrene som skal i aksjon på skiskytternes normaløvelse. Den klassiske 20-kilometeren som har vært på programmet siden 1960, da svenske Klas Lestander ble den første olympiske mester. Norge har også hentet hjem våre gullmedaljer i tidligere leker. Magnar Solberg (1968 og 1972), Halvard Hanevold (1998), Ole Einar Bjørndalen (2002), Emil Hegle Svendsen (2010) og Johannes Thingnes Bø (2018) har sørget for jubel i de norske stuer.
Ser en over resultatlistene fra skiskyting og vinter-OL siden 2010, er det et navn som mangler, som på alle sine måter har preget sporten de siste 14–15 årene, nemlig Tarjei Bø. Stryningen tok gull på stafetten i 2010, da han var med nærmest som «læregutt» sammen med Ole Einar Bjørndalen, Halvard Hanevold og Emil Hegle Svendsen. Den da 21 år gamle Tarjei var et av de største talentene som norsk skiskyting hadde fostret, og i sin første OL-start ble han stafettmester. Fremtiden så lys ut, og allerede i 2011 kom det første VM-gullet, da han gikk til topps på normaldistansen i Khanty-Mansiysk Samme året vant han verdenscupen sammenlagt. To år senere ble det nytt individuelt VM-gull, denne gangen på fellesstart.
Men å kommentere stryningens karriere, kan en ikke gjøre uten å ta med alle problemene, skadene, sykdommen, som alt har gjort at han i flere sesonger har levd i skyggen av sin fem år yngre bror, Johannes Thingnes Bø. Det startet med en TWAR-infeksjon som ødela flere sesonger etter 2011. Deretter har han fått redusert flere sesonger på grunn av ulike sykdomsplager. I sommer kunne han risikert at karrieren var over etter et fall på rulleski under et showrenn i Tyskland, som endte med hjernerystelse. Hjelmen ble kløyvd i fallet, som sørget for hjernerystelse og spolerte sesongforberedelser.
Start som lover godt for fortsettelsen
Samtidig er historien om Tarjei bø, historien om en som ikke lar plagene stoppe seg. Gang på gang har han kommet tilbake. Han har blitt verdensmester i stafett flere ganger, både i mix og med herrelaget. I tillegg har han vunnet flere individuelle VM-medaljer. Men I OL har han ikke lyktes. Fjerdeplassen fra jaktstarten i 2018 står som 33-åringen beste plassering.
Lørdag kom tårene i intervjusonen etter løpet, da han sammen med lillebror Johannes, Marte Olsbu Røiseland og Tiril Eckhoff vant gullet på mix-stafetten. Tårene var langt fra et spill for galleriet. Det var ekte gledestårer, fra en utøver som ikke har vært redd for å vise følelser. Tirsdag må han klare seg på egen hånd. Han har vunnet verdenscupen på normaldistansen sammenlagt denne sesongen og stiller som en av mange favoritter. Går han til topps håper jeg det ikke bare er hos Tarjei gledestårene kommer, men hos hele det norske folk.