Litt over hver fjerde undervisningstime i grunnskolen var spesialundervisning i skoleåret 2016–17. Mer nøyaktig 26 prosent, mot snaue 20,5 prosent året før. Dette ifølge tilstandsrapporten for grunnskolen som oppvekstsjef Torbjørn Lappegard la fram for politikerne i forrige måned.
Der kommer det også fram at 11 prosent av hadselelevene har spesialundervisning. Dette tallet var det samme i 2015-16, men nede i 6,7 skoleåret 2014–15.
– Vi ser av historikken at disse tallene ofte går i bølger, forteller rektor ved Stokmarknes skole, Line Pedersen.
Syv millioner kroner
Men hun erkjenner i likhet med oppvekstsjef Lappegard og rektorkollega på Melbu, Rune Jensen, at tallene for Hadsel kommune i det siste har vært høye. Og det ser ikke ut til at trenden vil avta med det aller første, snarere tvert imot.
Kostnaden forbundet med den betydelige økningen i elever med spesielle behov i 2017 utgjør syv millioner. Kommunen plikter etter opplæringsloven å gi spesialundervisning til de elever som trenger det. For å kunne ha råd til å yte spesialundervisning på tilsvarende nivå i 2018, må kommunen kutte syv millioner på andre tjenesteområder.
Hvorfor er det slik?
Så hva er så årsaken til at Hadsel bruker mer tid og penger på spesialundervisning enn landsgjennomsnittet?
– Det satses mer på tidlig innsats, vi har bedre kartleggingsmetoder og samtidig er terskelen lavere for foreldre og barn å søke om hjelp. Foreldrene er tettere på barnas skolegang enn noensinne, mener Pedersen.
Målet er at tidlig ekstrainnsats skal kunne sørge for mindre behov for spesialundervisning senere i skoleløpet. Men effekten er ikke hentet ut på én, to, tre.
– Det vil ta noen år, tror Pedersen som i tillegg trekker fram samarbeid med den pedagogisk-psykologisk distriktstjenesten (PPD) som en nøkkel.
De to store skolene
Melbu og Stokmarknes skoler er naturlig nok de to skolene med flest vedtak om spesialundervisning. Ifølge tallene for forrige skoleår, som altså er de ferskeste som foreligger, er det en litt større andel elever på Melbu som har spesialundervisning enn nord på Hadseløya. Men til gjengjeld bruker Stokmarknes betydelig flere av sine totale undervisningstimer, hele 34,3 prosent, på dette.
Traumer fra flukt og krig
At Hadsel er en aktiv bosettingskommune, med et asylmottak i tillegg, har ifølge Lappegard også betydning for spesialundervisningen.
– Mange av elevene våre nå, eksempelvis fra Syria og Afghanistan, har flyktet fra krig og andre store påkjenninger og har store traumer og fysiske handikap. Da må vi med bakgrunn i menneskelige og sosiale hensyn stille opp for dem, blant annet i skolen med de midlene vi har mulighet for å bruke, sier oppvekstsjefen.
Dette merker særlig Melbu skole.
– Vi har 30 prosent fremmedspråklige ved skolen vår. De to mottaksklassene vi har er veldig nyttige, men det er likevel slik at det kommer hjelpetrengende, både hva gjelder fysisk og psykisk, som har behov for og rett til tilrettelegging. De siste par månedene har vi sett en stor økning, sier Jensen.
Mest mulig sammen med klassen
Begge rektorene forteller at spesialundervisningen i størst mulig grad gjennomføres slik at eleven er sammen med klassen sin, selv om opplegget et mer individuelt tilrettelagt.
– Jeg vil også trekke fram helsesøstertjenesten som har fungert flott etter at tilbudet ble styrket, forteller Jensen.