– I år skal jeg jobbe på julaften. Det gleder jeg meg til, sier Kristensen, som er en av 135 vesterålinger som er tilsatt i Hurtigruten.
Han er født i Hadsel, men har vokst opp på Austringen i Øksnes og bor i dag i Sigerfjord i Sortland. Kristensen begynte å jobbe på Hurtigruten i 1983, og har etter hvert opparbeidet seg 34 år med maritim erfaring. At 53-åringen skulle tilbringe mesteparten av sin yrkeskarriere ved å ha en verdenskjent merkevare som arbeidsplass, er nok ikke bare tilfeldig. Interessen for sjø og båtliv fikk han via både far og bestefar som arbeidet på båt. Men det var om sommeren i 1982 at han for alvor ble penset inn på Hurtigrute-sporet. Da arbeidet han som byssegutt på bilferga Vågan, som går mellom Svolvær og Skutvik.
– Jeg ble fascinert da jeg så «Kong Olav» seile forbi, og ble nesten litt avstandsforelsket. Jeg var klar på at det var den båten jeg hadde lyst å begynne å arbeide på. Og så var det litt ekstra stas at båten bar navnet til kongen, som levde på den tiden, sier han engasjert.
Drømmen oppfylt
Drømmen ble oppfylt i 1983. Da mønstret Kristensen på sin store helt «Kong Olav». Han ble der like til 1987, og har siden den gang vært innom flere av Hurtigruteskipene i enten lengre eller kortere perioder. Midt på 2000-tallet var han sågar to år i Antarktis, en opplevelse han betegner som et av sine karrieremessige høydepunkter.
– Det var en rå naturopplevelse som var helt utrolig, sier han.
I dag er han geskjeftiget på et annet av rederiets mange skip, nemlig «Kong Harald». Her har han vært i tre år og trives som skreien på Lopphavet.
– At jeg har vært innom såpass mange av båtene, handler mye om tilfeldigheter. Dessuten fungerer systemet slik at vi blir flyttet over på en annen båt etter fem-seks år. Jeg har ikke angret en dag på at jeg begynte i Hurtigruta. Det er en utrolig variert og artig jobb.
– Knytter kysten sammen
Hurtigruten ble etablert på Stokmarknes av Rikard With i 1893, da under navnet Vesteraalens Dampskibsselskap. Selskapet har vokst seg langt utenfor norske sjøgrenser, og er kjent blant mennesker rundt store deler av kloden. Selv er Kristensen stolt over å være en del av utstrakte kulturarven, noe som også er en vesentlig årsak til at synes det er så givende å arbeide der.
– Hurtigruta er så norsk som den kan bli, og knytter norskekysten sammen mer enn noe annet. Jeg kunne ikke tenkt meg å ha en annen jobb. Skulle jeg valgt annerledes, måtte det eventuelt ha blitt fisker, sier han.
Kokkeutdannelsen tok han i 1991, fordi han alltid har vært glad i å lage mat i ulike former og fasonger.
– Jeg har bestandig likt meg på kjøkkenet, og det var det som gjorde at jeg ble interessert i kokkefaget. Når jeg er hjemme, tilbringer jeg også mye tid på kjøkkenet og holder ofte på med mat, og helst noe fiskerelatert.
Formidler norsk matkultur
Som kjøkkensjef på Hurtigruten, føler Kristensen at han har en høyere funksjon enn å bare ha ansvaret for maten til de reisende.
– Jeg føler at jeg er med på å gi passasjerene smaken av norsk matkultur. Turistene får oppleve kysten og maten som finnes her på ekte. Og det er særlig fiskeserveringene e vi får mest tilbakemeldinger på. Ishavsrøye er veldig populært, likeså laks. Alt av maten vi serverer er lokal og kommer fra stedene vi er innom. Det er med på å gjøre Hurtigruta så unik, sier han.
Som kjøkkensjef har Kristensen mye ansvar. Selv om han også trår til i matveien, har han mange andre oppgaver som skal løses i løpet av en arbeidsdag. På sommeren jobber det ikke mindre enn 12 kokker på «Kong Harald», fordelt på to skift. I vintersesongen ligger tallet på rundt åtte.
– Jeg har ansvaret for å bestille maten og ellers følge med på matproduksjonen. Det er mye koordinasjonsarbeid og krever god oversikt. Men, jeg lager også en del mat og står ofte for klargjøringen. Heldigvis har jeg kompetente ansatte.
Bor i Colombia
En av dem er svenske Stefan Felt, som tilfeldigvis kommer forbi når Vesteraalens Avis er på besøk. I motsetning til de fleste andre av Hurtigrutens ansatte, har Felt en noe lenger reisevei hjem de ukene han har fri.
– Jeg kommer fra Stockholm, men bor i St. Marta i Colombia. Når jeg har hatt en arbeidsperiode, reiser jeg rett dit og er der fram til jeg skal på igjen. Det er et litt annet klima der, med 25 varmegrader det meste av året. Det er ganske billig å bo der, mellom 30–40 prosent billigere enn i Norge. Man klarer seg godt på en norsk månedslønn, sier Felt.
Når vi antyder at folk flest i Colombia neppe har hørt om Hurtigruta, sier Felt det stemmer langt på vei.
– Men, det er faktisk noen, og særlig de som er litt velstående, som kjenner til Hurtigruta. Jeg snakket faktisk med noen i St. Marta for ikke så lenge siden, sier han.
Felt synes at Kristensen er givende å ha som sjef.
– Han er hyggelig og har godt humør, sier han.
– Full av godt humør
Nytilsatte Stine Langeland fra Florø, som også jobber i kjøkkenet, slutter seg til den positive beskrivelsen av vesterålingen.
– Roy er hyggelig, og ikke minst full av godt humør, sier hun.
Den unge kvinnen ser for seg et langt yrkesliv på Hurtigruta og langs norskekysten.
– Det fine med å jobbe her er at man stadig møter nye gjester. Når man stadig seiler langs kysten og ser den fantastiske naturen på nært hold, er det ikke tvil om at Norge er undervurdert, slår hun fast.
Livsbåtfører
Alle tilsatte i Hurtigruten går i et turnussystem som inkluderer tre uker på og tre uker av. Kristensen er svært komfortabel med, og ikke minst vant til, en slik ordning.
– Jeg hadde blitt gal av å jobbe åtte til fire, og elsker å være på i tre uker, før jeg går i land. Selv om det stort sett er gøy å jobbe, er det intens. Jeg har aldri helt fri og må være tilgjengelig døgnet rundt. Siden alle ansatte er en del av sikkerhetsplanen ombord, har vi et ansvar der også. Selv er jeg livbåtfører og har et ansvar der også.
Mindre avslappa hjemme
Når Kristensen er hjemme i Sigerfjord, bruker han mye tid på å fiske fra egen båt.
– Jeg prøver å slappe av mest mulig. Samtidig er jeg nok mer avslappa om bord i Hurtigruten enn jeg er hjemme. Jeg blir ofte stressa og rastløs på slutten av friperioden. Da er det ikke alltid at kona synes jeg er like trivelig. Derfor er det nok greit at jeg blir borte en stund, smiler han.
Julaften skal Kristensen tilbringe ombord. Det er absolutt ikke noe han ser mørkt på.
– Det er ikke første gangen. Dessuten har jeg voksne unger som klarer seg selv og er vant til at jeg er borte i høytiden.
Mennesker fra hele verden
Selv om det blir mye arbeid de ukene han er ombord, mangler det ikke på fritidsmuligheter ombord i båtene. Velferdstilbudet er godt utbygt og består av en rekke tilbud.
– Jeg er vanligvis ikke den som herjer mest sosialt. Vi som jobber på kjøkkenet holder oss ofte i kokkemessa der vi prater og diskuterer, både faglig, men også om helt andre ting. Det er uansett ikke vanskelig å finne på ting om bord. Her har man både bingo, quiz og flere andre aktiviteter. I tillegg har vi eget treningsrom, sier han.
– Totalt sett er det sosiale miljøet og menneskene som er det beste med å være her. Det er så mange ulike mennesker fra en rekke ulike nasjoner. Du får stadig nye venner og ny lærdom, sier han.
Har ventil på veggen
Etter over 30 år i Hurtigrutens tjeneste, har ikke Kristensen opplevd noe dramatisk eller skjellsettende der livet hans har vært i fare.
– En gang, da jeg var på «Lofoten», kjørte den i kai, slik at ventilen ble ødelagt. Jeg ba faktisk om å få ventilen, som veier 60 kilo, slik at jeg kunne bevare den som et minne. Jeg liker å samle på ting fra alle Hurtigruteskipene jeg har vært på, som et minne. Det er nok noen som lurer når de ser ventilen hengende på veggen på hytta. Jeg synes den er fin, humrer Kristensen.
– Midt i hjerte
Vegard Warholm er HR-rådgiver i Hurtigruten. Han forteller at selskapet per i dag har 105 ansatte fra Vesterålen innen en rekke ulike stillinger.
– Vesterålen ligger midt i hjertet av ruta mellom Bergen og Kirkenes. Hurtigruten er bevisst på å rekruttere ansatte bosatt langs leia da de har unik kompetanse om kysten og kystsamfunnene. Det er viktig både ut fra et sikkerhetsperspektiv, men også for gjesteopplevelsen ombord, sier han.
Ifølge rådgiveren er Hurtigruten en svært ettertraktet arbeidsplass der henvendelser om jobbmuligheter kommer hyppig.
Mange søkere
– Hurtigruten er en svært attraktiv arbeidsgiver, noe vi ser på søkertallene våre. Da vi lyste ut sommerjobb innen hotelldriften vår, fikk vi over 1000 søkere! De gode søkertallene tror vi henger sammen med at Hurtigruten er en sterk merkevare og at maritim sektor for øvrig nedskalerer antallet norske sjøfolk. Hurtigruten går dermed mot strømmen, opplyser Warholm.
– Stokmarknes er Hurtigrutens fødeplass og er den dag i dag helt sentral for Hurtigruten. Mange av våre dyktige ansatte kommer fra Hadsel. For gjestene våre er Vesterålen et av de desiderte høydepunktene på turen. Gjennom 125 år har det blitt skapt hurtigrutehistorie i Hadsel, og det her hele startet med Richard With i Stokmarknes.
Blir værende
Hvor lenge Roy Kristensen blir værende på Hurtigruta, er vanskelig å si. Men han regner med å stå ut pensjonsalderen.
– Nå er jeg 53 år og har noen år igjen. Pensjonsalderen på Hurtigruten er vanligvis 62. Vi får se. Jeg kommer ikke til å søke jobb andre steder. Å arbeide på Hurtigruten blir en livsstil. Du føler at du er hjemme og seiler nesten i fjæresteinene fra Bergen til Kirkenes.
Som en liten kuriositet til slutt, er det fristende å spørre en som har reist opp og ned langs kysten et tusentalls ganger, om hvilke strekning han verdsetter mest.
– Det er mye flott natur langs Helgelandskysten og i Trollfjorden. Men, Raftsundet fra Svolvær til Stokmarknes, er helt spesielt. Det er magisk, slår Roy Kristensen fast.