VOL tok en prat med fire vordende tiendeklassinger fra Stokmarknes skole for å høre hva dagens ungdom tenker om Pride-markeringen og det å være «annerledes».

– Pride er et positivt arrangement. Det er bra at de arrangerer det og viser at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av seksuell legning, sier Liina Treimann Skagen.

Ingen bryr seg

Ungdommene er samstemte i at aksepten for å være «annerledes» og å ha en annen seksuell legning enn flertallet, er større blant dagens ungdommer enn det var for en generasjon siden.

– Det blir satt mer søkelys på i dag enn tidligere, og derfor er nok flere vant til det, sier Treimann Skagen.

– Blant oss ungdommer er det nesten ingen som bryr seg om andre har en annen seksuell legning enn flertallet. Det er ingen her på skolen som er åpent homofile eller lesbiske, men det er flere på videregående som er åpne, sier Sander Myhra.

Stor toleranse

Albertine Bjørnerøy er enig i at de unge er tolerante med tanke på at ikke alle har samme legning.

– Ingen blir hengt ut selv om de er homofile eller lesbiske. Mitt inntrykk er at folk synes det er positivt, sier hun.

– Jeg har ikke sett eller hørt noe om mobbing av homofile her på Stokmarknes, supplerer Treimann Skagen.

– Jeg har selv en søster som er lesbisk og synes det bare er positivt, sier Mats Odin Pedersen.

– Nå har det nesten blitt slik at de som ikke liker homofile eller lesbiske, og gir uttrykk for det, blir sett ned på. Slik var det ikke før, sier Bjørnerøy.

Samfunnet endrer seg

På spørsmål om hva de ville sagt til en erkekonservativ kristen som mener homofili er synd, svarer Treimann Skagen.

– Jeg ville bedt vedkommende om å tenke over at Bibelen er skrevet for mer enn 1000 år siden og at mye har endret seg siden den gang. Samfunnet og verdiene endrer seg hele tiden, og man må derfor ta utgangspunkt i samfunnsutviklingen som er i dag, ikke for 10000 år siden, sier hun.

– Folk har blitt mer liberale. Statistikk viser også at det stadig blir færre som kaller seg kristne, supplerer Mats Odin Pedersen.

– Stereotypen med at det «eneste normale» er at man skal være mann og kone, er ikke så vanlig lenger. I min familie har jeg vokst opp med idealet om at man skal være glad i alle mennesker uansett legning, sier Bjørnerøy.

Fortsatt fordommer

Selv om aksepten for å være annerledes har blitt stadig større, tror ungdommene at det fortsatt er et stykke lerret å bleike før aksepten er stor.

– Det vil nok fortsatt ta litt tid før aksepten for å ha en annen seksuell legning blir akseptert hos alle, men jeg tror vi kommer dit etter hvert. Mye ser nok annerledes ut når vi har blitt voksne, tror Bjørnerøy.

– Jeg tror også at det går en god stund før fordommene mot homofile og lesbiske er helt borte, og det vil nok alltid være en liten minoritet som er negative, tror Sander Myhra.

Seksuell legning har etter hvert blitt et mangefasettert begrep der det å bytte kjønn også har blitt satt mer på dagsorden de siste årene.

– Man må få lov til å bytte kjønn dersom man ønsker det, for til syvende og sist handler det om å være den du er, slår Albertine Bjørnerøy fast.

– Jeg tror at de fleste mennesker er såpass godhjerta at de aksepterer andre mennesker, uavhengig av hvilken legning de har, slår Sander Myhra fast.