«Kommunedirektøren vil ikke ha kulturminneplan i Hadsel»

Vesteraalens Avis

Ja, slik lød faktisk ei overskrift i BLV 21. jan. Jeg refererer videre fra artikkelen.

Kommunedirektør Ola Morten Teigen råder formannskapet i Hadsel til å ikke sette i gang arbeidet med en kulturminneplan i inneværende valgperiode. Sjøl om kommunestyret har bestilt forberedende arbeid og kostnadsoverslag for å gå i gang med en slik plan. OMT har likevel sjøl fått laget et planprogram der han lister opp fordeler og ulemper. På ulempesiden er han tydelig på at en kulturminneplan vil «utfordre og begrense arealforvaltningen knyttet til nye utbygginger».

Allerede dagen etter, i VA 22.jan kommer «begrensningene» til uttrykk. Fylkeskommunen har gjort faglig befaring av Gulstadøya og tegnet inn 3 områder hvor de har påvist krigsminner og gravrøyser fra jernalderen. Teigen har ikke helt sansen for størrelsen på områdene. Her har fylket vært i overkant sjenerøse, og kommunedirektøren vil gjerne beskjære dem til fordel for bedre utnytting av arealet til andre formål.

Kulturminneplan eller ikke?

OMT hevder, ganske riktig, at Hadsel kommune ikke er pålagt å utarbeide en plan for kulturminnene sine, sjøl om Riksantikvaren i 2016 hevdet at Vesterålskommmunene var blant de verste i landet på kommuners innsats for kulturminner. Mulig han støttet seg på en oversikt gjort av Telemarkforskning året før, der Hadsel viste seg å være best av de samme Vesterålskommunene.

Vel – oppslaget førte iallfall til at de andre Vesterålskommunene «heiv seg rundt» og kom i gang, hjulpet av bidraget på 100 000 kr fra Riksantikvaren. Øksnes hadde sin plan ferdig i 2017, Sortland i 2020. Bø gikk i gang i 2018, med Riksantikvarens startpakke i ryggen. Andøy laget en litt mindre kostnadskrevende variant, Temaplan for kulturminner. Hadsel valgte tydeligvis å se bort fra henstillingen, og med kommunedirektørens holdning og «råd» til politikerne, er det vel usikkert når/om den blir noe av.

Kulturkommunen Hadsel

Hadsel erklærte seg som kulturkommune allerede i 1998, og kultur blir lett trukket fram når man skal beskrive hadselsamfunnet. Og kommunen har mye å vise til – der 3 store museer utgjør hovedsatsingen: Norsk fiskeindustrimuseum på Neptun, Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, der Museum Nord har gått betydelig inn, Vesterålsmuseet på Melbu med fysisk lokalisering av Museum Nords administrasjon i Samfunnshuset like ved. Og Kulturminneparken på Hadsel. Så mange museale prosjekter at man ofte hører betegnelsen «museumskommunen» Hadsel. På kommunens hjemmeside kan man finne en oversikt over innbyggerne i de forskjellige bygdene helt fra 1600-tallet.

Jo, det skjer mye på kultursida i Hadsel, så betegnelsen er ikke bare skryt. Men – noen plan for all kultursatsingen trenger man ikke!?

Stor utbygging

Samtidig har det de siste årene vært en voldsom utbygging i kommunen, der det ene prosjektet avløser det andre. Børøya, Fiskebøl, Storheia, trafostasjon, miljøhavn, arealkrevende industrisatsinger, butikksentre, nye vannledninger og etablering av nye boligblokker/boligfelter rundt i kommunen. Iblant kommer disse nært innpå områder med mer eller mindre definerte kulturminner, der de siste ofte må vike for hensynet til «utviklingen».

Med så stor aktivitet skulle man jo tro det virkelig måtte være behov for en plan som tok flere hensyn, og at en kulturminneplan burde være en helt naturlig del av kommuneplanen. Slik Jorunn Fjellanger uttrykte det da ho reagerte på riveplaner på Stokmarknes: Det et sterkt beklagelig at Hadsel, som visstnok den eneste kommunen i Vesterålen, ikke har noen kulturminneplan (16. mai 2020). Eller som leder for teknisk hovedutvalg, Trude Lind, fulgte opp (9. juni 2020): En kulturminneplan vil gjøre det enklere med hensyn til vern-ikke vern.

Hva er så formålet med en kulturminneplan?

I brevet til kommunene fra Riksantikvaren i 2018 lyder det: Kommunen har en svært viktig rolle i kulturminneforvaltningen. En kulturminneplan skal inneholde en liste over prioriterte kulturminner som kommunen vurderer som kommunalt verneverdige og som skal bevares og forvaltes særskilt. En slik plan gir oversikt og kunnskap, og vil være et godt verktøy for forvaltningen av kulturminnene.

Derfor inviterte Riksantikvaren inviterte kommunene til å søke om midler til kulturminneplanlegging i kommunene, Riksantikvaren kunne etter søknad bidra med inntil kr 100.000,- til kommuner som ønsket å sette i gang. Og Nordland fylkeskommune oppfordret sterkt alle kommuner i Nordland om å søke.

Uavklarte prosjekter

Uten en plan vil viktige prosjekter havne utenfor en slik helhetstenkning og historiske kulturminner lettere kunne prioriteres bort. Jeg trekker fram to eksempler fra området hvor jeg bor. På Melbu står stedets stasbygning, Hovedgården, igjen i fysisk forfall, som da den ble reddet av lokalt initiativ, riksantikvar og statlige millioner på slutten av 1970-tallet. Forfallet er grundig dokumentert i Melbuposten nr. 2/2019.

På Haug ligger et funnsted fra 1000-tallet med et antatt kirkebygg fra overgangen mellom førkristen og kristen tid som Museum Nord tilsynelatende ikke har noen umiddelbare planer for, 30 år etter at utgravning ble gjort! Og med ei fantastisk treskjæring fra samme periode, definert av fagfolk utenfor kommunen som det eneste funnet i sitt slag i hele Nord-Norge.

Men noen kulturminneplan trenger vi ikke!

Ofte kommer spørsmålet om vern når bygg skal rives. Med en så aktiv arealutvikling som vi har sett og ser i Hadsel, vil stadig spørsmålet komme opp omkring utbygging og vern. Naturlig kan og skal man ikke verne alt, men en god kulturminneplan innordnet i kommuneplanen vil utvilsomt gjøre det lettere for administrasjon og politikere til å ta mer riktige beslutninger i tvilstilfeller. Det har de sett i nabokommunene, men det ser ikke den øverste sjefen for administrasjonen i «kulturkommunen» Hadsel?