Norge som nasjon vil i økende grad bli avhengig av verdiskapningen fra de marine ressurser. En av de største utfordringer for en positiv utvikling av de marine næringer, vil over tid bli den marine forurensing. Midtveisrapporten gir en god og fyldig beskrivelse av denne situasjonen samtidig som rapporten er tydelig på at det gjenstår svært mye til en kan få situasjonen under rimelig kontroll.

Det område som er mest utsatt for marin forurensing og samtidig har størst potensial for alvorlige skadevirkninger på så vel natur som for fiskerinæringen er Lofoten-Vesterålen. Dette samtidig som området representerer «hjertet» av norsk fiskerinæring. Lofoten-Vesterålen er derfor det helt naturlige satsingsområde for et nasjonalt senter mot marin forurensning.

Øksnes kommune som regionenes absolutte største fiskerikommune har i den senere tid arbeidet målrettet for å møte disse utfordringer på en måte som ivaretar regionens interesser. Vi vil derfor sende denne høringsuttalelsen, som drøfter hvordan et slikt senter bør realiseres og hvilke lokaliseringskrav som bør vektlegges slik at senteret skal fungere i henhold til nasjonale og regionale målsettinger.

Strategi for gjennomføring

Med den posisjon Norge har som fiskeri- og havnasjon, vil det være en naturlig målsetting at Norge blir internasjonalt ledende i å bekjempe marin forurensning gjennom kunnskap og operative erfaringer. Dette fordrer utvikling av en kunnskapsbase som både omfatter skadevirkninger samt operative systemer og teknologi for å bekjempe forurensningen.

Når det gjelder oljevernteknologi og operative systemer for å bekjempe akutt forurensning har Norge allerede en ledende posisjon selv om det fortsatt gjenstår en del. Nasjonalt gjelder dette etablering av et testanlegg som har fri tilgang for alle de ulike utstyrsprodusenter i Norge, og regionalt å få etablert et operativt system for oljevernberedskap på kysten av Lo-Ve som ivaretar behovet for en meget kort responstid all den stund forurensningsfaren her er svært kystnær.

Testanlegget for utstyr mot oljeforurensning vil naturlig være todelt - testing av utstyr for strandopprydding og maritime systemer. Felles for begge vil være lett adkomst fra land og sjø og umiddelbar nærhet til et variert næringsliv med relevante back-up-ressurser. Dette fordi et testsenter neppe vil ha helårig drift og dermed ikke en stor fast bemanning. Dette må løses med en mindre kjernestab som kan trekke på en pool av spesialister som har sitt virke i nabobedrifter.

Når det gjelder tiltak mot marine forsøpling står en overfor en situasjon der en i realiteten skal etablere og utvikle et nytt nasjonalt konsept. Da er det viktig at en allerede i starten erkjenner kompleksiteten og de rammebetingelser en må forholde seg til. Fremfor alt må en unngå at dette blir et symboltungt miljøtiltak uten tilstrekkelig gjennomføringskraft - til det er utfordringene altfor viktige for norsk sjømatnæring generelt og Lofoten-Vesterålen spesielt.

Miljøsenterbegrepet bør ikke tolkes for snevert geografisk da innsamlings- og behandlingsaktiviteter vil måtte skje langs hele kysten. Videre må statlige aktører ansvarliggjøres på sine områder, ulike næringsvirksomheter delta på kommersielle vilkår og frivillige organisasjoner og næringsaktører med egeninteresse få incitamenter som gir en vinn/vinn-situasjon.

De viktigste statlige aktører er Kystverkets beredskapsavdeling, Kystvaktens indre kystvakt som nå utrustes med utstyr mot akutt forurensning og Framsenteres som omfatter hele spekteret av operative etater mot livet i havet og forurensning. Et senter må derfor organiseres slik at de viktigste statlige aktører får en klar egeninteresse av å delta med kompetanse og ressurser.

På samme måte som de statlige aktører nå har klare roller i akutt forurensning og etter hvert også vil få det når det gjelder marine forsøpling, vil det samme antas å skje når det gjelder den viktigste private aktøren -fiskerne. Etter en innkjøringsperiode i Vest-Finnmark viser det seg at kystfiskeflåten er den klart beste operative aktøren når det gjelder kystnær oljevernberedskap. Dette konseptet bør også etableres i Lofoten-Vesterålen som er langt mer sårbar enn Vest-Finnmark. I den forbindelse bør vurderes om samme undervisningsopplegg som nå er etablert ved Nordland Maritime Fagskole i Honningsvåg også bør etableres på fagskolen i Gravdal.

Fiskerne må forutsettes å ha stor interesse i å bidra i arbeidet mot marine forsøpling. Disse er på havet store deler av året med sine observasjoner samtidig som kvotereguleringene gjør at de også har perioder uten fiske som kan brukes til innsamling av marint søppel. Igjen en åpenbar vinn/vinn-situasjon. Senteret må derfor «bygges opp» rundt aktive fiskere, og i de områder med stor fiskeriaktivitet, vil kystkommunene få et stort ansvar.

En vellykket gjennomføringsstrategi bør basere seg på at miljøsenteret i Lofoten-Vesterålen plasseres der de nasjonal fortrinn er sterkest og at en med dette utgangspunkt samhandler med andre aktører. I den sammenheng blir formidling og dokumentasjon en spesiell utfordring. Her vil det i realiteten være snakk om to ganske ulike kategorier av kunnskap og erfaring som skal samles, settes sammen og formidles. Det ene er den helhetlige og sektorovergripende kunnskap om marin forsøpling, skadevirkninger og gjenvinningspotensial og det andre er den operative kunnskap om innsamling og behandling.

Den første oppgaven vil ha en politisk funksjon internasjonalt og en klar plass i norsk nordområdesatsing. Det er vanskelig å se for seg at et slikt dokumentasjonssenter i Lofoten-Vesterålen kan bli noe annet enn en portal inn til andre institusjoner og da mister en muligheten for å etablere en tung tverrfaglig kunnskapsbase i tilknytning til formidling.

Satsningsområdet for senteret i Lofoten-Vesterålen bør være å etablere et tverrfaglig kompetansemiljø om den den andre oppgaven - samle, systematisere og formidle den operative kunnskap om innsamling og behandling av marint søppel. Dette vil egne seg for direkte formidling i tillegg til at det vil inngå som en viktig del av den overordnede formidling. Det mest naturlige synes da å være et strategisk konsept som består av et operativt senter i Lofoten-Vesterålen koblet til Kystvakten på Sortland og med et overordnet tverrfaglig dokumentasjonssenter knyttet til Framsenteret i Tromsø.

De viktigste lokaliseringskrav

Kort oppsummert bør de viktigste lokaliseringskrav til det operative senteret være:

For oljevernberedskap:

- En godt beskyttet strand med god tilgjengelighet fra land og sjø for testing av utstyr og metoder for strandberedskap og strandrensing.

- En havnelokalitet som både inneholder et lukket sjøområde, nærhet til et sjøområde eksponert for bølger med varierende bølgelengde og nærhet til et sjøområde med strøm.

- Et variert industrimiljø som kan stille opp med kvalifisert støttepersonell i testperioder.

- En stor og attraktiv fiskerihavn med stor trafikk av kystfiskebåter av varierende størrelse.

- Et havneanlegg dimensjonert for (vanndyp og arealer) en stor og rask oljevernaksjon der så vel spesialfartøy som fiskebåter kan operere samtidig.

- Senteret må ligge helt opp mot de mest sårbare kystområder for å oppnå kortest mulig responstid.

For maritimt søppel bør det i tillegg være krav om:

- Velegnede landarealer for behandling og oppbevaring av maritimt søppel og kondemnerte båter. Arealpotensialet må være betydelig og rimelig å ekspandere etter hvert som behovet øker.

- Industrielle virksomheter som har relevant kompetanse og som på kommersielt vis vil ivareta de nødvendige oppgaver for behandling av avfallet og klargjøre deler av dette for gjenvinning.

- Nærhet til et større avfallsanlegg som har godkjente fasiliteter for behandling og deponering av de aktuelle avfallsfraksjoner.

- Nære relasjoner til Kystvakten på Sortland og Framsenteret i Tromsø.

Sluttkommentar

Gjennom denne høringsuttalelsen ønsker Øksnes kommune primært å bidra til et bærekraftig miljøsenter i Lofoten-Vesterålen. Dette gjennom en objektiv drøfting av hva som bør legges til grunn for konseptet og dermed også for den endelige lokaliseringsbeslutning. Øksnes kommune vil heller ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at en anser Myre som et velegnet sted for miljøsenteret og da i samarbeid med Reno-Vest, Kystvakten på Sortland, fiskerne og andre kompetansebedrifter- og miljøer, som vi har nevnt i tidligere høringsinnspill fra Øksnes kommune.

Ordfører Karianne Bråthen