- Det er veldig stor avstand mellom tilbudet staten har lagt frem og kravene de forskjellige bondeorganisasjonene kom med i forkant. Men jeg tror ikke regjeringen tør å risikere et nytt brudd i år. Derfor har jeg tro på at det er forhandlingsrom, sier sortlandsbonde John Erik Bjørlo.
Han sikter til at det i fjor ble brudd mellom staten og bøndene. Det endte med at bondeoppgjøret havnet i Stortinget hvor det ble reddet. Dette tror ikke Bjørlo regjeringen tør å risikere i år.
- Det er overraskende dristig av de å prøve seg på et slikt oppgjør nå. Kristelig Folkeparti og Venstre har tydelig signalisert at de ikke vil støtte et slikt tilbud. Derfor tror jeg de kommer til å ha mye å si når partene setter seg ved forhandlingsbordet, sier han.
Setter seg ned
Bondeorganisasjonene ser nå nøye på tilbudet før partene setter seg ned for å prøve å redde i havn oppgjøret.
Tilbudet fra landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) vil gi norske bønder en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst neste år på 1,75 prosent.
Tilbudet innebærer reduserte overføringer fra staten på 110 millioner kroner.
Samtidig skal 190 millioner kroner skal hentes inn i form av økte matpriser. Det tilsier rundt 80 kroner i økt matbudsjett gjennom et helt år for en gjennomsnittlig husstand, noe som er en halvering fra bøndenes krav.
Færre regioner
Men selv om krav og tilbud står langt fra hverandre, er det andre mer viktige saker som blir avgjørende for utfallet av forhandlingene.
- Et av forslagene i tilbudet er å redusere melkeregionene fra 18 til mellom sju og ni. Dette vil føre til en sentralisering som vil drepe småbøndene og vil la store områder ligge brakk. Å foreslå dette i et oppgjør er uhørt og er noe som de ikke kan forvente kan godtas. Et slikt forslag hører hjemme i bondemeldinga og ikke i et oppgjør. Det er veldig overraskende at de tør å ta dette nå, sier Bjørlo som altså er trygg på at oppgjøret ikke havner i stortinget i år igjen.
- I så fall kan det fort felle regjeringen. Derfor tror jeg det er større forhandlingsrom i år enn i fjor, sier han.