Tanken på å gi fra seg sitt eget barn er uvirkelig for de fleste foreldre. En nå 22 år gammel mor forteller til SortlandsAvisa om hjelpen hun fikk ved det nedleggingstruede behandlingstilbudet til Sollia barne- og familiesenter.

VOL har valgt å anonymisere kvinnen for å beskytte barnets identitet.

- Jeg hadde en datter på halvannet år. Jeg var ung og visste ikke hva det ville si å være mor, forteller kvinnen på telefon fra hjemstedet sitt.

Hun gikk til barnevernet for å få hjelp med datteren og den fortvilte situasjonen.

- De fortalte meg om tilbudet på Sollia. Det hørtes veldig bra ut. Jeg likte godt at to behandlere fra Sollia kom hjem til meg på besøk. De forberedte meg på hva som ventet om jeg valgte å flytte inn på institusjonen med datteren min, forteller kvinnen.

- Bare oss to

For å kunne hjelpe seg selv og barnet valgte hun å bli boende i én av de to leilighetene som er på Sollia.

- Akkurat der og da føltes det som om alle andre skulle ta over uten at jeg fikk bestemme selv. På Sollia fikk vi være bare oss to - uten at alle andre skulle si sine meninger. Det var fint.

I fem måneder bodde hun og datteren i leiligheten.

- Jeg ble godt kjent med dem som jobber der. De er en super gjeng. Dersom det nå gjøres alvor av planene om å legge ned tilbudet, synes jeg det er veldig synd, for hjelpen jeg fikk der var fantastisk bra. Selv om det er opprettet tilsvarende tilbud i Tromsø, er avdelingen på Sortland fin for dem som får lang vei å reise til de andre tilbudene i Tromsø eller i Trøndelag, påpeker 22-åringen.

Ga bort barnet

Selv om hun fikk god hjelp av terapeutene og veilederne på Sollia, endte det med en ubegripelig vanskelig avgjørelse.

- Det endte med at jeg plasserte datteren min i fosterhjem hos en slektning. Den avgjørelsen var noe jeg kom fram til på Sollia. Jeg følte at jeg ikke fikk helt til å ta vare på henne, og jeg setter henne framfor alt i verden. De ansatte presset meg ikke til en avgjørelse. Det var jeg som foreslo dette, forteller kvinnen.

Hun er takknemlig for hjelpen som hun mottok på Sortland.

- Hadde jeg ikke fått hjelp kunne det hende at barnevernet hadde grepet inn og tatt barnet mitt. Det ville vært verre enn at jeg tok avgjørelsen om fosterhjem selv.