På kort tid har de sikkerhetspolitiske rammene for Norge blitt vesentlig endret. Freden som har vært i Europa siden slutten på den kalde krigen blir utfordret av gamle og nye militære trusler.

Nordområdene har fått økt betydning, både sivilt og militært. Det har medført betydelig økt russisk aktivitet med investeringer i nye forsvarskapasiteter, og etablering av en arktisk kommando med soldater spesialtrent for arktisk krigføring.

Situasjonen i Ukraina og i Syria har skapt stor usikkerhet om Russlands intensjoner, og det har utviklet seg et dypt mistillitsforhold mellom Russland og Vesten som vil kunne vare lenge.

I en slik situasjon er det avgjørende for Norge og NATO at vi har en fullverdig maritim overvåkingskapasitet som kan følge med på hva som skjer i nordområdene. Det handler om vår egen sikkerhet, og det handler om sikkerheten ved NATOs nordlige grense.

Det er behov for økt overvåking i nordområdeneDagbladet konstaterte i 2014 at viktige etterretningsoppdrag med P-3 Orion ikke er utført som følge av budsjettkutt. Høsten 2014 ble antall flytimer for Orion-flyene kuttet med 300 timer.

Nå foreslår Forsvarssjefen å fase ut våre overvåkingsfly, P-3 Orion. Orion er den eneste norske militære kapasiteten som klarer å kombinere militære- og sivile aktiviteter, søk- og redningsaksjoner, anti-ubåt-etterretning og maritim overvåking.

Med utfasingen forsvinner Norges eneste fullverdige maritime overvåkingskapasitet, og dermed også NATOs maritime overvåkingskapasitet i nordområdene. Utfasing av Orion er i strid med rådende fra regjeringens ekspertutvalg.

Deres anbefaling er å styrke den maritime overvåkingen i Nordområdene.

Orion er uvurderlig i det norske søk- og redningsarbeidet

Ifølge den internasjonale SAR-avtalen har Norge søk- og redningsansvar helt opp til Nordpolen.

Vi ser nå økt maritim aktivitet i området på grunn av mindre havis, og som en konsekvens av dette er det satt ytterligere fokus på beredskapsaktiviteter og suverenitetshevdelse i regionen.

Mindre hvis vil også gi muligheter for økt utvinning av olje og gass, fiske og uthenting av andre maritime ressurser, som vil øke behovet for beredskap i nord.

Lave temperaturer og store avstander gjør at konsekvensene ved et havari med et cruiseskip eller en oljetanker kan være katastrofale. Det samme gjelder for oljevernberedskap for å takle eventuelle ulykker knyttet til ny lete- og utvinningsaktivitet.

Med de store områdene Norge har ansvar for, er vi avhengig av å ha en luftbåren kapasitet som har lang rekkevidde og relevant kapasitet for søk og redning. En helt sentral del av SAR-beredskapen i nordområdene blir ivaretatt av P-3 Orion.

Norge har i dag ingen kapasiteter som kan erstatte Orions rolle i søk- og redningsarbeid, og ingen av alternativene som forsvarssjefen har lansert vil kunne erstatte Orion-flyenes kapasitet.

Fagmilitært råd betyr en svekkelse av overvåkings- og etterretningskapasiteten i nord

Forsvarssjefen har anbefalt at Orion erstattes av mindre, lettere overvåkingsfly og droner plassert på Evenes, i stedet for den naturlige oppgraderingen til P-8 Poseidon, slik amerikanerne gjør.

Forsvarssjefen sier selv at dette medfører en svekkelse av den maritime overvåkingen. Han er også tydelig på at dette er rene økonomiske prioriteringer. Innenfor et stramt budsjett må forsvarssjefen prioritere enheter som har militær slagkraft i en konflikt.

Det er lett å forstå at for svake økonomiske rammer tvinger forsvarssjefen inn i denne type prioriteringer. Men det reiser to viktige spørsmål:

Har Norge og NATO råd til å oppgi de ressursene vi har i dag som sikrer god militær og sivil overvåking av Nordområdene?

Vi vet at Orion bidrar til at Norge og NATO har oversikt over hva Russland gjør i nordområdene. Uten Orion eller P-8 Poseidon, mister vi i stor grad denne oversikten. Vi svekker vår sikkerhetspolitiske posisjon til fordel for Russland.

Forsvarssjefen fremmer ingen sikkerhetspolitiske eller forsvarspolitiske argumenter til støtte for utfasing av Orion og nedleggelse av Andøya flystasjon. Tvert imot er forsvarssjefen tydelig på at vi mister muligheten til å drive ubåtjakt når dagens MPA-kapasitet fases ut.

Det andre spørsmålet er om vi sparer penger på å legge ned P-3 Orion, legge ned Andøya flystasjon og så bygge opp en ny, mindre og svakere kapasitet på Evenes?

Ettersom det ikke foreligger noen tall for forslagene i fagmilitært råd, har Andøy kommune engasjert selskapet Samfunnsøkonomisk analyse AS til å beregne de økonomiske konsekvensene for Forsvaret ved nedleggelse av Andøya flystasjon og flytting til Evenes. Deres analyser viser at det koster hele 547 millioner kroner å legge ned Andøya flystasjon.

Vi vet at det må investeres milliarder på Evenes i fly, hangarer og utstyr. Men vi vet ikke hvor mange milliarder som må investeres. Derfor har Samfunnsøkonomisk analyse gjort beregninger 40 år frem i tid med kun 1 milliard investert på Evenes.

Beregningene viser at forsvaret taper milliarder på denne investeringen sammenlignet med å opprettholde Orion på Andøya. Det er altså ingen økonomisk fornuft i å fase ut Orion og legge ned aktiviteten på Andøya.

Det finnes altså verken sikkerhetspolitiske, forsvarspolitiske eller økonomiske årsaker til å fase ut Orion og legge ned Andøya flystasjon.

Dette gjør at regjeringen og Stortinget må gjøre det åpenbare:

Beholde Orion-flyene og på sikt erstatte dem med P-8 Poseidon og beholde Andøya flystasjon som base for Forsvarets MPA-kapasitet.

Jonni Helge Solsvik, ordfører Andøy kommune