Den gangen de laget Vesteraalens fiskeboller i hvit saus, og hjemmelaga fiskekaker, ble maten revet unna. Da fårikål sto på menyen, var noen hakket mer skeptisk, men maten gikk likevel ned.
Annenhver mandag er det norsk mat på menyen. De andre gangene er det kulinariske opplevelser fra andre verdenshjørner som blir servert under «Mat på tvers av landegrenser».
Afghansk på menyen
Denne ukas middag er den nest siste i rekka. Det er Frivilligsentralen, med Marianne Strand i spissen, som har stått for arrangementet, støttet av Nordland fylkeskommunes integreringsmidler på 10.000 kroner.
Nå bobler det deilig i en afghansk kjøttbollevariant kalt Kofteh. Lukta av paprika, løk, tomat og curry sprer seg ut i Hermetikken på Kulturfabrikken. Benafsha fra Afghanistan står for en av dagens hovedretter, mens resten klør i fingrene etter å smake.
– Det er veldig spennende å dele kulturer, og å utveksle erfaringer, sier Trude Hansen fra Kleiva.
Hun har bakgrunn som kokk, og har allerede prøvd ut et par av de iranske rettene hjemme med familien også.
Erfaringsutveksling
En av oppdagelsene kokkene i mellom, er at mange retter som ved første øyekast fremstår veldig ulike når de sammenligner norsk og eksempelvis afghansk mat, egentlig er ganske like.
– Da vi spiste fiskeboller, oppdaget de at hvitsausen er veldig lik en saus de bruker i Afghanistan og Iran, men på en litt annen måte, forklarer Hansen.
På kjøkkenet utveksles erfaringer. Selv om ikke alle er like stødige i norsk, klarer de å gjøre seg forstått. Internett på mobilen tas i bruk for å finne ut av hvilke ingredienser det er i maten.
– Jeg liker maten. Det er mye godt fra forskjellige land, sier Yosief fra Eritrea.
Nytt, fast tiltak
Dette er første gang Frivilligsentralen gjennomfører et integreringstiltak gjennom Maurtuva, på denne måten. Allerede er det ifølge leder Unni Glad klart at det blir en ny runde etter jul.
– Vi ser at dette er kjempeviktig. Dette blir et fast tiltak, sier hun.
Hun mener at dette tiltaket er noe både innvandrerne og nordmennene har stort utbytte av.
– Nordmennene får bedre kjennskap til flyktningene, og vi ser at flyktningene har stor glede av å få kontakt med oss nordmenn, sier Glad.
Mange kokker
På kjøkkenet på Hermetikken begynner det nå å bli varmt. Det er trangt om plassen.
– Pass! Pass! Pass!
Arnaud fra Belgia er på vei gjennom rommet med et rykende varmt brett med kylling, rett fra ovnen. Bordet er allerede dekket til de 19 personene som har møtt opp. Utålmodige unger løper om kapp rundt bordet, med venner de akkurat har møtt.
Den siste oppvasken før middagen tas, og roen senker seg over forsamlingen.
Midt oppi det hele står koordinator Marianne Strand og deler ut klemmer, high fives og munter oppbacking.
– Det er så mange som lager så spennende mat. Og så er det mange små og store hjelpere her. Selv om det er mange kokker, er det ikke så mye søl, legger hun til.
Og at maten er god, er det ingen tvil om.
– Vi kommer alle til å være nødt til å faste i noen dager etter dette, ler Strand.