Siv Johansen og Ingunn Moen Reinsnes samarbeider om å male et nytt hvitt lag i det store galleriet, hvor det er utstillingsåpning 15. november. FOTO: Hanna Huglen Revheim

– Så flink du er, sier kunstner Siv Johansen til Dick Monshouwer som pensler et nytt hvitt lag med maling på vinduskarmene i galleriet i Kunstnerhuset.

– Ja, jeg har jo gått tre år på malerskole og er utdannet maler. Husmaler, altså. Men jeg har ikke jobbet med det siden ungdommen, svarer den nederlandske kunstneren og legger lattermildt til:

– Jeg håper ikke det går denne veien fremover, at jeg bare skal male vegger.

Fra ord til handling

– Vi er flere kunstnere i regionen som har vært engasjerte i å bevare Kunstnerhuset, og vi har snakket mye om hvordan vi kan vise at vi bryr oss om huset og ikke bare preiker, sier Elin Rindahl Steiro.

Hun er en av to kunstnere med fast tilhold i Kunstnerhuset på Sortland, og medlem av gruppen med kunstnere som nå har gått sammen om å gjøre dugnad for å revitalisere det hvite trehuset bak Kulturfabrikken. Med på laget har hun Ove Aalo, Siv Johansen, Mika Gaunitz Renard, Dick Monshouwer, Ingunn Moen Reinsnes og Bjørn Elvenes.

– Det er mulig at flere blir med etter hvert, sier Rindahl Steiro.

Nå gjør kunstnerne alt av overflatebehandling inne i huset gratis for å vise kommunen at det er handling bak ordene.

– Så blir det opp til kommunen å fikse tetting av tak og ytre vegger, for det har vi ikke kompetanse til. Det kommer nok til å koste litt, men med tanke på alt de sparer på at vi jobber gratis, så burde det gå an å finne litt penger, sier Rindahl Steiro.

Historie i veggene

Kunstnerhuset har tidligere vært både sykestue og fødestue, og det ryktes også om et spøkelse. Rindahl Steiro forteller at hun flere ganger møter folk med personlig historie til huset.

– Ta for eksempel forrige helg, da hadde jeg et kurs på Myre. Der møtte jeg en dame som var født inne i mitt atelier. Det er jo litt sært. Så er det mange som tror at det må spøke fordi de tror at mange har forlatt livet i dette huset da det var sykestue. Men på den tiden pleide folk å dø hjemme, det var alt som skjedde mellom begynnelsen og slutten på livet som skjedde på sykestuen, forteller Rindahl Steiro og legger til:

– I den grad det spøker her, så er det bare snille spøkelser. De har i alle fall ikke spist opp meg.