Navnet Inger Bårdsen forbinder de fleste med sommerens store arrangement, Hadsel Maraton. Der har hun hatt en sjefsrolle i 15 år, og det er nettopp for dette engasjementet hun er kandidat til prisen «Årets hadselværing.»

Kun to fraværHver sommer er det høyt tempo for å få alt klart til den store dagen. Hun løper som regel ikke selv, ikke de lengste distansene i hvertfall.

- Har du deltatt på maraton selv?- Nei, det er jo livsfarlig, utbryter hun smilende. Inger Bårdsen har løpt de kortere distansene, og i fjor sprang hun minimaraton og Labb og Line-løp.

MilepælTil neste arrangeres Hadsel Maraton for 29. gang. Det var et opphold i 1999. I 2017 kan man feire 30-årsjubileum for Hadsel maraton. Det er absolutt en milepæl. Men hvor mye har forandret seg på 30 år?

- Løpetrenden har gått i kurver opp gjennom tiden, sier Bårdsen. Men interessen har alltid vært der, både for maratonløping, og som en del av et triatlon. Mye har skjedd siden det første maraton i Hadsel ble avholdt i 1986.

- Nå har vi jo internett til påmelding, og da slipper jeg å svare på telefoner hele sommerferien, sier hun.

Bårdsen har lagt merke til en artig tendens på resultatlistene opp gjennom tiden.

- Damene har tatt innpå mannfolka. Det kommer stadig opp flere kvinner på topplisten.

EndringerTidtakingsprosessen har også blitt oppgradert, med to klokker for å sikre at tiden blir rett.

- Det har hendt at jeg har vært i søppelsekken etter kort eller brikker for å dobbeltsjekke tiden, ler hun.

Det blir mange minner i et slikt tidsrom. Selv om det er stort sett sammen oppskriften som følges hvert år, er det arrangementer som skiller seg ut. 2014 var kjempeartig, da det var så mange deltakere på rulleski på grunn av den skisamlingen som var. Værgudene har tydeligvis også vært glad i arrangementet. Det har som regel vært godt vær på dagen.

– Jeg husker et år det regnet fælt. Ellers har det holdt seg godt, og vi har vært heldige med alle arrangementene.

Bårdsen holdt på med idrett i sin barndom, og var både med på turning, langrenn og friidrett. Ferden gikk rundt i Vesterålen og Lofoten. På turnstevne til Kabelvåg et år det var kjempevarmt, i streng givakt på fotballbanen.

- Vi smurte også med tyttebærklister i Bø et år det var lite snø, ler hun. Hun synes det er viktig å være i aktivitet og har alltid vært det.

Hun jobber også som lærer ved Stokmarknes skole, for 1.-4. Trinn. Derfor kjenner hun ofte igjen unge fjes på startstreken. Inger synes det er artig å se barna vokse, og gå videre til en tøffere distanse året etter.

- Jeg har sett en god del fjes siden 2000.

Gi slipp på kontrollTilsammen er de åtte-ti stykker som sørger for arrangementet, og som har ansvar for ulike områder. Relativt tidlig på nyåret starter planleggingen av årets maraton. I fjor tok nyttårsmøtet en uventet vending, da strømmen plutselig gikk. Da satt de med hodelykter og stearinlys.

- Det skulle uansett bli maraton, fastslår Inger.

Hun har to døtre som er med og enten løper, eller er en del av sekretariatet på dagen.

- Jeg tror jeg har blitt flinkere til å gi litt slipp på kontrollen, og slappe litt mer av. Man kan ikke ha kontroll med alt.

- Vi har en påmeldingsfrist som ingen holder, hvor man egentlig må betale ekstra i etterkant. Det er noe jeg er ekstremt dårlig på å minne folk på, sier hun.

En svenske på over 70 kjører i fire dager for å være med. Han har vært med et par ganger. Ellers erfarer Inger at både feriegjester eller turister på gjennomreise hiver seg med på løpet.

TradisjonBårdsen har også vært aktiv i politikken. Da hun sluttet der i 1998 sa hun ja til å være hovedaktør for Hadsel Maraton.

- Det har hendt noen ganger at jeg har sagt dette blir siste gang, men så skjer det ikke. Det gir meg så masse påfyll. På høsten har jeg ofte en periode hvor jeg ikke vil ha noe med det å gjøre, men så blir jeg liggende nattevåken på vinteren. Da sier jeg til meg selv – Inger, nå må du komme deg i gang igjen. Og slik blir det. Hadsel maraton er en tradisjon som har kommet for å bli, fastslår hun.