– De må da skjønne at dette gjør man ikke. Hvis de synes at det er gøy, må de heller finne seg andre ting å gjøre, sier mannen som har bygd Uværshula på Teigan, Inge Johansen.

Berører besøkende

Nok en gang er det noen som har kastet stein inn i pipa, slik at røret til ovnen er blitt ødelagt.

– Det går utover alle som vil være her.

Hvert år besøker både lokale og turister Uværshula. Første året var det 5-6000 personer som hadde skrevet seg inn i gjestebøkene, og besøkende har fortsatt å ta turen innom hula.

– Det er en fin plass å nyte naturen og kjenne på hulestillheten og ta på historiske berg. Dette er verdens første uværshule.

Mange turister

Inne i hulen er det plassert to benker, en liten plate som fungerer som bord, slitte vegger og en dør som er farget av mye vær. En liten kjele står klar til bruk på ovnen, ved siden av to poser med kaffe.

– Alt her inne er veldig enkelt. Du ser at det ikke er av siste sort, og det er slik jeg mener at det skal være, nesten like enkelt som steinene her inne.

Han har fått tilbakemeldinger fra turister fra hele verden som er imponert over at han har fått så mye ut av så lite.

Utsikt mot uværet

Ideen til verdens første uværshula kom under den store stormen med navn «Frode» som herjet på midten av 90-tallet.

– Jeg hørte at folk klaget over været. Men jeg ville finne en plass hvor folk kunne sitte for seg selv å se på uværet.

Dermed begynte Johansen å lete etter et sted som med utsikt over havet, men som likevel var så langt unna at det ikke ville bli farlig. Han fikk lov fra grunneier og fylket til å bygge uværshulen.

– Det kostet meg kun en sekk med sement, det andre er gammelt materiale.

Kastet stein i ruta

Det er ikke bare pipa som har blitt rammet av hærverk.

– En gang hadde jeg med meg et helt busslast med turister som ville komme ut hit for å besøke hula. Da vi kom inn i hula lå det en stein på størrelse med en fotball. De hadde kastet den inn gjennom ruta.

– Det er trasig når folk kommer så langt for å se hulen, og det første de ser er vandalisme, sier en fortvilt Inge Johansen.

Og det er langt i fra den eneste gangen hærverket skjer.

– Det skjer rett som det er. Det er en evig runddans

Og hver gang hærverket skjer, går Johansen til hulen for å rydde opp.