Eter at siste rivingsvedtaket ble fattet, er Rødskolen kommet inn i Arkitektguiden for Nord-Norge og Svalbard, der også Hadsel kirke er med. Det må være ytterst sjelden at bygninger i Arkitektguiden er revet.

Den siste organisasjonen som har uttalt seg, er ICOMOS, Internasjonal komité for bevaring av det 20. Århundres kulturarv.

ICOMOS ber om nasjonalt vern av sjelden kunstskatt i Nord-Norge

Bygninger og kulturminner fra det 20. århundre er særskilt sårbare da de ennå ikke har oppnådd aldersmessig status og nødvendig avstand til vår egen tid for å anses som verdifulle. Nærheten i tid gjør det vanskelig å identifisere og anerkjenne deres kulturminneverdi. Dette er en global utfordring  og Rødskolen på Melbu føyer seg klart inn i mønsteret. Rivingsvedtaket innebærer et uopprettelig tap av en vesentlig identitetsskapende bygning med svært høye kulturminneverdier både når det gjelder arkitektoniske, kunstneriske og kulturhistoriske kvaliteter, som åpenbart ikke er anerkjent i en kortsiktig økonomisk planlegging.

Legg merke til at de skriver svært høye kulturminneverdier og poengterer både arkitektoniske, kunstneriske og kulturhistoriske verdier.

Hva har så Nasjonalmuseet vurdert på bakgrunn av tilsendte fotografier. Der kan en fagperson kun vurdere kunstneriske kvaliteter - som i dette tilfellet vurderes som gode.

Fagpersonen uttaler seg ikke om arkitekt Einar Karstad, eller samarbeidet mellom kunstner og arkitekt. Han finner ikke nok om Harald Peterssen i sine bøker.

Vi kan nok gå ut fra at denne fagpersonenes holdning til verdien av kunsten i en landsens skole i Nord-Norge ikke har vært særlig positiv. Jamfør professor Gunnar Danbolts uttalelse da han stod i aulaen på Melbu skole: ”Jeg hadde ikke forventet å finne så god kunst utenfor de store byene i Norge.”

Når holdningen er negativ og fagpersonen ikke finner mye om kunstneren i sine oppslagsverk, blir resultatet negativt. Befaring utføres heller ikke. Han mener kanskje derfor at kunsten ikke har nasjonal verdi.

Når direktøren i Nasjonalmuseet forsøker å bøte på skaden med å henvende seg til Nordland fylke med bønn om å få utredet regional verdi ved å sende saka til Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, avslår fylket til tross for at det er deres jobb.

Fylket har fått sitt vedtak, er fornøyd og avslutter saka, og kommunen har fått alibi for riving.

For Hadsel kommune har Rødskolen kun vært ei økonomisk sak og er derfor koblet sammen med den nye skolen på Melbu. Kommunestyret har da heller aldri satt sin fot i aulaen, noe som etter min vurdering forteller om forakt for kunstneriske og arkitektoniske verdier.

Så et helt annet moment. Da skolen ble overlevert til kommunen i 1963 med en enkel seremoni i aulaen, var det en som sa: ”Æ syns han Frederiksen skull ha vært med i maleriet.”

Noen år etterpå kom broren til Harald Peterssen, Arne, ut med boka ”Melbu – fra storgård til industristed”. Her forteller han Melbus historie ut fra et sosialistisk ståsted.

Han skriver blant annet inngående om streiken på Neptun, som varte i åtte måneder, og som endte med at arbeiderne fikk tarifflønn.

Kunstneren var sosialist han også. Det er etter min mening bakgrunnen for at Christian Frederiksen ikke fikk plass i maleriet. Derfor burde Arbeiderpartiet ta kunstverket til sitt hjerte.

Maleriet ”Fantasien” handler egentlig om at fantasien må få stor plass i skolen. Kunstverket hyller en av de viktigste drivkreftene i mennesket: skapertrangen og fantasien. Dette universelle tema har like stor aktualitet i dag som den gang – og det vil være like aktuelt for kommende generasjoner.

Jeg hadde håpet at fantasiens blå fugl også ville trives i Hadsel kommunestyre.

Jens Thomas Aronsen, Melbu