Befolkningene iMehamn og Vardø går nå i fakkeltog for å protestere mot at ressursgrunnlagetknyttet til leveringspliktig trålfisk ikke lenger tilføres deres samfunn.Tilsvarende opprør er under oppseiling i flere kystsamfunn hvor arbeidstakerestår i fare for å miste ressursgrunnlaget sitt i fiskeriene. Dette gjelder Hammerfesti Finnmark, Gryllefjord i Troms og Melbu og Stamsund i Nordland etter atSkjervøy i Troms allerede har “solgt” sine kvoterettigheter.

Selv med rekordhøyefiskekvoter er det altså skjebnetider for mange utsatte nordnorskefiskerisamfunn som er bygd opp på grunnlag av verdiskapning med basis ifiskeressursene. Årsaken er at selskaper, og i særlig grad de som kontrolleresav Røkke, forsøker å frigjøre seg fra leveringsplikten til kvoter øremerket forforedling i bestemte kystsamfunn.

Av en total norskfiskekvote i 2014 på 531 tusen tonn torsk og hyse er 94 tusen tonn (18 prosent)tildelt trålere med leveringsplikt i til bestemte områder i Nord Norge. Fangstmed trål for leveranse av fersk fisk til foredling på land er gått ut på datofordi fisken ikke blir fersk nok for de best betalende markeder. Rederne fryserderfor i økende grad fisken om bord på fartøyene for leveranse til markederutenom det nordnorske foredlingsleddet. Tilbake står fiskerisamfunn uten reellealternativ sysselsetting utenom det offentlige.

I denne situasjonengir vi vår fulle støtte til dette tverrpolitiske folkelige opprør som dessverreer helt nødvendig for å vekke våre ansvarlige politikere til å se hva somfaktisk skjer på kysten. Mange av de aktuelle lokalsamfunn er ensidig avhengigav fiskeressursene som grunnlag for videreutvikling av verdiskapning.Lokalsamfunn som kun er avhengig av det offentlige eventuelt kombinert medpendling, er ikke bærekraftige.

Myndighetene måderfor høre på kravene fra folkeopprøret ved å sikre at de kvotene som erøremerket leveringspliktige trålere forblir i lokalsamfunnene. Vi håper atfiskeriminister Elisabeth Aspaker skjønner alvoret i denne saken og gjør det klart at kvoterettigheter som er øremerketkystsamfunnene ikke er flyttbare.

Hvis ikke Røkke ogco. finner det lønnsomt å levere fangstene til de tilgodesette samfunnene, måkvotene tilbys andre redere som har bedre forutsetninger for å drive lønnsomt.Kystfiskeflåten kan for eksempel levere blodfersk fisk daglig og bør være enmeget aktuell kandidat til å overta kvoter Røkke ikke finner lønnsomt åutnytte.